Herold

Da jeg bygde hytta vår på Hitra møtte jeg på utfordringer da jeg skulle rydde og kaste alt skrapet. Da fortalte de eldre innfødte om hvor enkelt det var å kvitte seg med skrap før i tiden. Da kom små båter som la til på brygga, samlet inn skrapjern fra folk i området og tok det med seg videre til større mottak. Alt ble gjort opp kontant. Kjøp og salg. Enkelt og direkte. De skjønte det! Jern og metall hadde verdi, sier Torgrim Aalmo, Key Account Manager for Nord-Norge i Stena Recycling.

Det henger fortsatt igjen en forestilling om “skraphandleren”. Han med kontantene i baklomma og det litt frynsete ryktet. Men den tiden er over. – Jeg har jobbet i denne bransjen i mange år, og det er ingen tvil om at vi har tatt et enormt steg siden da. Det vi i Stena Recycling driver med i dag, er noe helt annet enn det mange tror, understreker han.

Fra skrap til råvarerDet har gått fra å være søppel til å ta vare på verdier.Norge genererte 11,1 millioner tonn avfall i 2023. Det tilsvarer 2 tonn per innbygger hvert eneste år. Mye av dette er metaller og materialer som kan brukes på nytt, hvis de håndteres riktig.– Det som før ble sett på som skrap, er i dag råvarer industrien er helt avhengig av, fortsetter han.

Vi diskuterer energimangel og tilgang på råvarer som om det er noe som ikke angår oss. Samtidig lar vi store verdier gå tapt hver eneste dag, rett foran nesa vår. Metall som kunne gått rett tilbake i produksjon, ender opp som dårlig sortert avfall. Det er ikke mangel på ressurser som er problemet. Det er hva vi gjør med dem.

Nord-Norge viser hvorfor det hasterI nord ser vi det ekstra tydelig. Mange store prosjekter og investeringer innen industri og infrastruktur betyr økt aktivitet og enorme mengder materialer i omløp.

Vi snakker om flere hundre tusen tonn materialer som skal håndteres, sorteres og tilbakeføres til nye kretsløp. – Avstandene er store, og ressursene er viktige. Da har vi ikke råd til å sløse. Vi må utnytte det vi allerede har, sier Aalmo.

Et konkret eksempel er rivingen av Bodø Lufthavn, det største prosjektet Avinor har gjennomført siden byggingen av Gardermoen. Her tok Stena Recycling hånd om alt av jern og metall. Materialene ble demontert, sortert og sendt til 7Steel for omsmelting og kommer tilbake som armeringsjern i nye bygg og i selve rullebanen. – Når du står midt i det og ser hvor mye som faktisk kan brukes igjen, skjønner du hvor store verdier det er snakk om, sier han.

Fra håndverk til høykompetanseI dag jobber det ingeniører, fagarbeidere og spesialister med materialanalyse, logistikk, dokumentasjon og kvalitetssikring. Dette er en bransje som krever både erfaring, praktisk forståelse og god utdanning.– Det er kombinasjonen som er avgjørende. Du trenger folk som kan faget, som har stått i det lenge, og som samtidig har den teoretiske kompetansen til å drive utviklingen videre, sier Aalmo.

Det som kanskje tidligere var en bransje man «bare havnet i», er nå et fagområde med høye krav og stolthet i det man gjør.

Mytene lever videreLikevel møter bransjen fortsatt skepsis.

At “alt havner samme sted”. At det er enklere å kaste. At ikke alle aktører er like ryddige.– Jeg skjønner hvor det kommer fra. Og det er nettopp derfor det er viktig å være tydelig på hvordan vi faktisk jobber, og hva det betyr for miljøet og samfunnet, sier han.

Hos oss i Stena handler det om sporbarhet, kontroll og kvalitet i alle ledd. Om å gjøre ting skikkelig, og å være til å stole på, både for kundene og for hverandre.

Konkurransekraft i praksisMetallgjenvinning kan redusere energibruken kraftig. For aluminium kan besparelsen være opptil 95 prosent.Dette er positivt både for økonomi og miljø.

Produksjon av nye metaller krever enorme mengder energi. Når vi gjenvinner, kutter vi både kostnader og utslipp samtidig. – De som klarer å ta vare på materialene sine, står sterkere. Så enkelt er det, fastslår Aalmo.

En jobb vi må gjøre sammenMen vi kan ikke løse dette alene.Hver gang materialer blir sortert feil, mister vi verdier. Ressurser går tapt og muligheter forsvinner.-Vi er helt avhengige av at både næringsliv, offentlig sektor og folk flest tar ansvar. Vi må forstå hva vi faktisk kaster fra oss, forklarer Aalmo.

Vi må tenke på hvordan vi handler i dag og hva neste generasjon sitter igjen med.

Det er på tide å slutte å kalle det skrap. Det er fremtidens råvarer.