Herold

Cecilies første ord som lita jente var «pappa». Forrige mandag ble pappaen hennes drept.

Det siste møtet

Dødsbudskapet

Pappajente hele livet

– Jeg var veldig stolt av ham

Prioriterte familien

– På vei mot kollaps

– Ikke sint på noen

(Nordlys): – Pappa var meget nøktern, men veldig flink og fantastisk støttende helt til det siste, sier Cecilie Lanes (53) til Nordlys.

Forrige mandag ble faren hennes, Asbjørn Lanes (80), drept på sitt eget rom på Lyngstunet helse- og omsorgssenter.

– Mitt første ord var «pappa»

Cecilie bor i Tromsø og jobber blant annet som barnebokforfatter.

Titt og ofte dro hun til Lyngen for å besøke faren, som hadde fått demens.

– Pappa var ganske syk og svak de siste månedene, men han visste at det var jeg som satt der. Han sa «Cecilie» til meg. Han lyttet til mine fortellinger om byggeprosjekt og nye bokprosjekt.

*Les også: Drept på omsorgssenter: – Asbjørn var en kjernekar *

1. november satt hun lenge og pratet med faren om planene sine for en reise til Stockholm og Riga i arbeidet med sin nye barnebok.

– Den dagen hadde jeg god tid til å være med pappa. Pappa lyttet, ga noen korte tilbakemeldinger og motiverte meg til å gjennomføre mine planer, forteller Cecilie.

– Dagen etter hadde jeg dårlig tid, så jeg var bare raskt innom sykehjemmet og sa ha det til ham.

Det var siste gangen hun så faren sin i live.

Drept med flere knivstikk

Mandag morgen denne uka reiste Cecilie tilbake fra Riga.

Klokka 14.17 mottar Cecilie første melding på Messenger:

– Jeg trodde den var feilsendt, så jeg svarte ikke på den.

I 16-tiden fikk hun melding fra en annen bekjent.

– Da tenkte jeg det: Dette har noe med pappa å gjøre. Pappa er død. Det var forferdelig. Jeg ringte opp han som hadde sendt den siste meldingen, og han sa at pappa var drept. Og siden har det gått i ett denne uka, sier Cecilie.

Meldingen om voldshendelsen kom til politiet like etter klokka 12.

Ifølge Cecilie ble hun ikke varslet om at faren var død før på kvelden.

– Jeg fikk ingen telefon fra politiet, presten eller noen andre før meldingene tikket inn på Messenger. De ringte meg fra kommunen først klokka 18.20, men da visste jeg det for lengst. Da sa de at pappa var drept i godstolen og ikke i senga, som de første ryktene var.

Godstolen hadde hun selv båret inn til ham.

– Den hadde vi det mye artig med på grunn av vippefunksjonen på fotstøtta. De sa at det ikke bar preg av kamp, og at det hadde gått fort. Jeg tenkte: «Selvfølgelig, pappa var så svak. Det var ikke mye kamp han kunne gi». Jeg så for meg at pappa hadde mottatt knivstikkene nærmest uten noen som helst bevegelse og helt uten motstand».

Asbjørn Lanes ble født på Rasteby i Storfjord 14. august 1945 i hjemmet til besteforeldrene Elida og Johan Peder Pedersen.

Asbjørn vokste opp på Furuflaten i Lyngen da hans mor giftet seg med Olav Lanes i november 1947.

Bestefar Johan Peder var en kjent fisker på den tiden og oppfordret barnebarnet til å følge samme levevei.

Som 15-åring dro Asbjørn på sjøen med bestefar og sine onkler, men livet som fisker var ikke akkurat noe for ham.

– Jeg opplevde tilværelsen på sjøen som knallhard. Jeg bestemte meg for å satse mer på utdannelse. Først på realskole på Lyngseidet og gymnas i Tromsø, deretter til sammen sju år ved Universitetene i Oslo og Bergen, sa han i et intervju med Framtid i Nord i 1992.

Datteren forteller at moren Oddlaug og faren Asbjørn var svært forskjellige som mennesketyper, men at de var en god match.

Asbjørn skrev hovedfagsoppgave i historie i Bergen, og det var her Cecilie levde sitt første leveår.

– Allerede da jeg var tre måneder, var jeg hjemme med pappa da han skrev på hovedfagsoppgaven.

– «Pappa» var det første ordet jeg sa. Det var pappa som hadde investert tiden sin i meg, og hele livet har jeg vært ei pappajente, sier Cecilie.

Her ble Asbjørn Lanes drept

Etter studiene var Asbjørn Lanes først lærer i Kirkenes og konsulent ved Universitetet i Tromsø, før han flyttet tilbake til Lyngen.

– Det var mamma som ville hjem til sine røtter og ivret for å komme hjem til familienettverket sitt. Det var en riktig avgjørelse, for da fikk jeg og min bror fikk vokse opp med storfamilien, og vi fikk vokse opp med vår Lyngen-identitet, sier Cecilie.

I Lyngen var Asbjørn gjennom årene lektor og rektor ved Solhov folkehøgskole, vikarierende skolesjef i Lyngen, helse- og sosialsjef, rådmann, daglig leder og styreleder for hjørnestensbedriften Cinderella, kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet, trener for fotballklubbene Karnes og Furuflaten og avdelingssjef for Sparebanken Nord-Norge.

– Pappa hadde en helt vidunderlig CV, og han var svært intelligent, sier datteren.

– Jeg var veldig stolt av ham. Jeg syntes han var verdens beste pappa på alle mulige måter. Det handler mest om tilstedeværelse og interesse. Han engasjerte seg veldig i skolearbeidet og etter hvert i familielivet mitt. Da jeg fikk barn, slet mamma og pappa godt i barnebarna, for å si det sånn.

Cecilie synes faren taklet de mange ledervervene godt.

– Han var ikke så praktisk av seg, men han var idrettslig. Pappa holdt seg i god fysisk form, så han klarte å stå i presset han opplevde.

Selv om han tok jobben seriøst, sier datteren at hun ikke vet om noen som har vært mer oppofrende enn faren.

– Han har spinket og spart. Han hadde dokumentene sine i en plastpose og brukte bare de gamle klærne sine, mens han ga alle sine timer og penger til andre, først og fremst til oss i familien.

Før jul i 2022 ble Asbjørn Lanes enkemann da kona Oddlaug døde brått. Hun hadde oppsøkt helsehjelp tidligere samme dag.

Nesten tre år senere døde Asbjørn. Allerede tirsdag, dagen etter drapet, stilte Cecilie opp i intervjuer med både VG og TV 2.

– Jeg stiller opp i media fordi jeg nå kjenner til flere ofre for et system som er på vei mot kollaps. Jeg tror dette er bare begynnelsen, sier Cecilie til Nordlys.

Hun mener at det rett og slett ikke gis nok i bevillinger til helsesektoren.

– De stakkars folkene i helsevesenet jobber nær sagt ut fra ren idealisme, med dårlige betingelser og lite ressurser. De klarer jo ikke lenger å gjøre jobben sin på en skikkelig måte. Når det allerede er skåret inntil beinet, så får de beskjed om å skjære inn enda mer. Også kanaliseres fokus og penger over til det som jeg overhodet ikke er interessert i å ha fokus på – det de kaller for krig.

Cecilie skryter likevel av Lyngstunet helse- og omsorgssenter, hvor faren var beboer siden januar 2024.

– Pappa ble jo dullet med til den store gullmedaljen. Han hadde det veldig bra på sykehjemmet. Pleierne var glad i ham også.

– Og jeg er ikke sint på noen av dem som jobber der. Ikke på den som åpnet døra inn til ham en gang, legger hun til.

Helsetilsynet sendte torsdag saken til Statsforvalteren i Troms og Finnmark for videre oppfølging, skriver NRK.

Asbjørn Lanes begraves på Lyngseidet fredag 19. desember.