Herold

Gratangen kommunestyre har vedtatt at eiendomsskatt skal utredes. Samtidig forsikres det om at den ikke kommer i denne valgperioden.

Vi kjenner dette spillet. En utredning er aldri nøytral. Det er det første skrittet i en prosess der målet til slutt er å legge en ny skatt på vanlige folks boliger.

Derfor er det på tide å si tydelig fra allerede nå: Eiendomsskatt er et tiltak som rammer feil, og det vil ikke løse Gratangens strukturelle problemer.

Hva sitter vi igjen med etter regnskapet?

Regnskapet for 2025 er nettopp lagt frem. Tallene er alarmerende:

Netto driftsresultat (NDR): –16,98 millioner kroner.

Disposisjonsfondet er på bare 19,4 millioner kroner.

Samlede driftsutgifter er 193,7 millioner kroner, langt mer enn inntektene.

Kommunestyret planla å bruke 8 millioner av fondet for å få regnskapet til å gå opp. Og så kom en smell ingen kunne forutse: KLP innførte en ny AFP-ordning som ga 10 millioner kroner i økte pensjonskostnader. (Det er jo et håp om at kommunen allerede har bedt om beregningene og underlagt for å se etter feil.) Dette ble også belastet fondet. På to år er kommunens buffer redusert fra 42 millioner til 19,4 millioner kroner. Bufferen er borte.

Når en utredning starter, starter jakten på nye skatteinntekter

Og når bufferen er borte og kostnadene øker, starter jakten på nye inntekter. En eiendomsskatt er enkel å foreslå: Den gir forutsigbare penger rett i kassen. Men den er brutal i sine virkninger for vanlige folk.

I Gratangen er over 260 innbyggere over 67 år. Mange av dem har lav pensjon, men eier boligen de har bodd i hele livet. Eiendomsskatt beregnes av boligens verdi, ikke av eierens inntekt eller evne til å betale.

En 75 år gammel pensjonist med 250.000 kroner i pensjon vil måtte betale det samme som en topplønnet direktør i en tilsvarende bolig. Det er ikke rettferdig. Eiendomsskatt er en skatt som rammer de som har minst evne til å betale hardest.

En utredning av eiendomsskatt må utredes fullstendig

Det er fullt mulig at en eiendomsskatt i Gratangen vil føre til at de med minst til slutt ikke kan bo i egen bolig. Da er det kommunen selv som må overta ansvaret for dem, i form av dyre sykehjemsplasser eller omsorgsboliger.

En totalvurdering av tiltak for å bedre kommuneøkonomien må også se på disse spørsmålene: 

Hvordan kan vi redusere kommunens høye sykefravær på 12,6 %? 

Hvordan kan vi få bukt med den enorme bruken av vikarbyrå i helse- og omsorgssektoren? 

Hvordan kan vi få ned de totale driftskostnadene på 193,7 millioner kroner?

Enkelt å kontrollere; har eventuelle tiltak gjort at kommunens økonomi er på vei i rett retning nå, pr 30.april 2026.

Før disse spørsmålene er besvart, er det for tidlig å be vanlige folk om å betale mer.

La oss avslutte utredningen før den starter

Derfor oppfordrer jeg politikerne:

1. Ikke start en utredning av eiendomsskatt, den vil uansett føre til en innføring.

2. Utred i stedet tiltak som faktisk reduserer kostnadene, effektivisering, interkommunalt samarbeid, strengere budsjettkontroll og en gjennomgang av driftsnivået.

3. Finn inntekter der folk har evne til å betale, målrettede avgifter mot fritidsboliger, bedre utnyttelse av kommunal eiendom og inntekter fra havbruk.

4. Øke næringsinntektene ved samarbeide for å få mer strøm og flere næringsarealer til kommunen. 5. Kontakte alle nye næringsaktører i nabokommunene, både private og offentlige, for å tilby boligarealer til deres nåværende og fremtidige medarbeidere.

En utredning av eiendomsskatt er et valg. Gratangen står nå ved et veiskille: Skal vi velge en løsning som rammer de svakeste, eller skal vi velge en løsning som faktisk krever at politikerne tar ansvar for de strukturelle problemene? Eller skal vi etterleve; «Gratangen-et sted å bli glad i».

Jeg håper velgerne og politikerne velger ansvar fremfor symbolske utredninger som i praksis bare er første skritt mot en skatt ingen trenger.