Herold

På østre del av*Porsangerhalvøya*planlegges nå to store vindkraftverk: Skarvberget og Reinelva. Dette er store, åpne og i stor grad urørte naturområder som fram til nylig var lite undersøkt med tanke på hekkefugl. BirdLife Norge gjennomførte egne undersøkelser her i 2023 og 2025. Resultatene viser at området har langt større verdi for fuglelivet enn det som tidligere har vært kjent.

Det undersøkte området dekker 742 kvadratkilometer, i fjell- og viddelandskap i Porsanger, Hammerfest, Nordkapp og Måsøy kommuner. Her ble det registrert hele 70 fuglearter knyttet til fjell og vidde i hekkesesongen. Fuglene ble enten påvist hekkende eller vist atferd som gjorde hekking svært sannsynlig.

Blant artene som ble registrert var 11 andefugler, 19 vadefugler, åtte ugle- og rovfuglarter og 22 spurvefuglarter. Hele 16 av artene står på Norsk rødliste. To er klassifisert som sterkt truet, sju som sårbare og sju som nær truet.

Kartleggingen viser at området har betydelige bestander av flere arter som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for, og som vi har nasjonale målsettinger om å ta bedre vare på. Omkring 1.200 par heilo, 650 par myrsnipe, minst 810 par lirype og minst 580 par fjellrype finnes i disse fjellområdene. I tillegg kommer blant annet rundt 1.400 par lappspurv, 1.500 par steinskvett og flere hundre individer av temmincksnipe og dvergsnipe.

Forekomsten av hekkende fugl står ikke tilbake for mer kjente fugleområder i Finnmark, som Varangerhalvøya og Nordkinn.

Uakseptabelt med vindkraft her

Midt i kjernen av dette området planlegges de to vindkraftverkene. Vindkraft her er målrettet angrep med stor presisjon på enorme naturverdier.

Skarvberget har et planområde på 50 kvadratkilometer, mens Reinelva omfatter 68 kvadratkilometer. De endelige anleggene vil trolig bli mindre enn de opprinnelige planområdene, men vil likevel beslaglegge store arealer. Foreløpige planer tilsier rundt 20 kvadratkilometer for hvert anlegg, i tillegg til adkomstveier og annen infrastruktur.

Samtidig planlegges det to nye 132 kV kraftlinjer gjennom området. Disse skal bygges parallelt med dagens 66 kV-linjer, som seinere skal fjernes. De nye kraftlinjene vil kreve større arealer og høyere master enn dagens linjer.

Kollisjoner og forstyrrelser

Rapporten fra BirdLife Norge vurderer ikke konsekvensene av en eventuell utbygging, men peker på flere forhold som må undersøkes grundig i konsekvensutredningene.

Fugler i fjell- og viddeområder er særlig utsatt for kollisjoner med vindturbiner. Mange arter bruker store deler av dagen i lufta, enten i hevding av territoriet, fluktspill eller næringssøk. Dette gjelder blant annet flere av vadefuglene som hekker i området. Også joer og rovfugler jakter i flukt og beveger seg over store områder. Smålommen er en annen sårbar art. Den hekker i små fjellvann, men flyr flere ganger daglig mellom hekkeplassen og havet for å hente mat.

Fjellfugler har generelt mindre manøvreringsevne enn fugler som lever i skog eller andre miljøer med naturlige hindringer. Samtidig er værforholdene i ytre deler av Finnmark krevende. Tåke forekommer hyppig, og i lange perioder kan det være vanskelig for fuglene å oppdage vindturbinene. Om vinteren vil mørketid, snøfokk og dårlig sikt kunne øke risikoen ytterligere. Det er heller ikke bare rotorbladene som utgjør en fare. I mørke og dårlig vær kan også selve tårnene være vanskelige å unngå, noe etterundersøkelser på Smøla på Mørekysten har dokumentert i form av hundretalls døde ryper.

Et landskap i endring

Konsekvensene av vindkraft handler ikke bare om direkte kollisjoner, for utbyggingene vil føre til arealfragmentering og tap av sammenhengende naturområder. Veier, oppstillingsplasser, skjæringer, fyllinger og massetak vil endre landskapet. Også indirekte påvirkning kan få stor betydning. Drenering av myrer og smeltevannsmark er sammen med andre terrenginngrep unngåelig. Mange av disse er små og midlertidige, og vises ikke nødvendigvis på kart. Likevel er de viktige næringsområder for fugler i hekketiden.

Forstyrrelser vil også kunne påvirke fuglelivet når områdene etableres med veier og tekniske inngrep. Lysglimt fra turbinbladene, markeringslys, støy, vibrasjoner og økt menneskelig aktivitet kan endre hvordan fuglene bruker områdene. Mange fuglearter reagerer sterkt på skyggekast og plutselige bevegelser. Fugler forbinder ofte slike bevegelser med predatorer. Støy kan også påvirke arter som er avhengige av sang og fluktspill i paringstiden.

Fjellfugler er dessuten svært mobile. Mange arter bruker store områder gjennom hekkesesongen og tilpasser seg skiftende forhold fra år til år. Arter som boltit og brushane kan bevege seg over store avstander i løpet av samme sesong. Dvergsniper som hekker tallrikt i ett område ett år, kan neste år hekke et helt annet sted dersom forholdene endrer seg. Derfor vil påvirkningen fra vindkraftverkene ikke være begrenset til selve turbinområdene. Influensområdet vil kunne bli langt større.

Vern områdene istedenfor å bygge vindkraft

BirdLife Norge mener det vil bli svært stor negativ konsekvens for fuglelivet dersom ett eller begge vindkraftverkene blir realisert. Bakgrunnen er kombinasjonen av store bestander av hekkefugl, mange rødlistede arter og et stort sammenhengende naturområde som i dag er lite påvirket av tekniske inngrep. Mange av artene som ble registrert i planområdene er knyttet til alpine naturtyper og åpne vidder. Nettopp slike områder er også de mest attraktive for vindkraftutbygging, fordi de er flate, åpne og teknisk enkle å bygge ut. Her må myndighetene likevel utvise tilbakeholdenhet, ettersom områdene huser betydelige fuglebestander, hvor flere av forekomstene er av nasjonal verneinteresse.