Herold

Det ville vært uansvarlig av BA å identifisere gjerningsmennene fra 17. mai-volden.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=295005

På mandag publiserte BA en video som viser at en russ ble angrepet av flere personer. Hendelsen skjedde på kveldstid på nasjonaldagen i Strandgaten i Bergen sentrum.

I ettertid har BA fått kritikk for ulike forhold knyttet til publiseringen.

Den konservative og uavhengige nettavisen Document kritiserer oss for at vi ikke har nevnt etnisiteten eller bakgrunnen til dem som utøver volden. De hevder i tillegg at vi slettet videoen fra vår egen Facebook-side for å forhindre at gjerningsmennenes etnisitet ble et tema i kommentarfeltet. De kritiserer oss også for først å ha gjemt videoen bak betalingsmur.

Patriot Bergen, «En gjeng som vil kjempe for Nordmenn», ifølge biografien på X, skriver i et innlegg at «Media fjerner video som viser tenåring brutalt slått av utenlandsk gjeng» (min oversettelse fra engelsk), og insinuerer at dette var bevisst fra BA sin side.

Nettstedet Rabulisten etterlyser problematisering av etnisitet i dekningen vår.

En rekke enkeltpersoner har også kommentert på ulike innlegg på BAs Facebook-side og sendt oss e-poster med kritikk knyttet til publiseringen. De mener i all hovedsak at vi ikke burde sladdet dem som utøvde volden.

Vi får også kritikk for å ha publisert videoen i det hele tatt, fordi det kan oppleves belastende for offeret. Andre mener at vi unngår å publisere voldsvideoer begått av etnisk norske.

Smartembed for https://open.spotify.com/episode/49Olcw56zdVPtCkVvqHPoU?si=L9X8mLSESIaW1m7Klo-TQg

BAs publiseringer er styrt av presseetikken, og kjørereglene er regulert av Vær Varsom-plakaten (VVP). Disse påvirker hva og hvordan BA publiserer innhold.

For oss var det aldri aktuelt å identifisere aktørene i videoen.

Før gjerningspersoner er pågrepet, siktet eller avhørt, og før vi vet noe som helst om hendelsesforløpet og de ulike rollene til de involverte, vil identifisering nesten alltid være i strid med god presseskikk. Unntaket er når det foreligger et ekstraordinært og «berettiget informasjonsbehov», for eksempel at en farlig gjerningsperson er på fri fot.

Terskelen for å identifisere folk som har begått straffbare handlinger, er høy.

Men det vi visste var dette: Videoen viser en alvorlig voldshendelse i Bergen sentrum. Det mener vi har offentlighetens interesse. Å vise frem gjerningsmenn vi ikke kjenner til hvem er, i en sak der vi ikke kjenner detaljene, tjener ingen hensikt. Det vil kunne bidra til rykter og spekulasjoner.

I motsetning til de som spekulerer i motivet for handlingene videoen viser, jobber vi journalistisk for å finne ut av hva som faktisk er riktig.

Det innebærer å forsøke å snakke med de involverte, øyevitner, finne andre videoopptak eller på andre måter opplyse saken med verifiserbare opplysninger.

Da vi publiserte videoen visste vi ikke noe om hvem de involverte var eller hendelsesforløpet. Ingen hadde blitt identifisert av politiet og avhørt, og vi vurderte det heller ikke slik at dette var en ekstraordinær hendelse som skulle tilsi identifisering. Videoen ble altså ikke sladdet for å unngå diskusjoner om etnisitet.

Videoen ligger fremdeles åpent tilgjengelig for alle.

Her går de løs på russen

BA sladder bilder og video for å ta hensyn til de involverte. Hvilken hudfarge du har er irrelevant.

Her er to eksempler: En mann ble slått ned i Strandgaten natt til 18. mai 2024. Da ble ikke sladding et like stort tema som nå. Eller han som etterlot en annen med hjernerystelse og hukommelsestap på togskinnene i Arna i mai i fjor. Den unge mannen ble ikke identifisert i BA.

Det er riktig at vi på et tidspunkt slettet videoen fra Facebook og fra BA.no. Dette gjorde vi for å sladde videoen ytterligere av hensyn til de involverte, før vi publiserte den igjen.

En utbredt misforståelse virker å være at medieomtale fungerer som en slags straff. At folk skal identifiseres fordi de fortjener det. Det er ikke pressens oppgave. Vi skal opplyse samfunnet på best mulig måte, og med varsomhet og fakta.

Påtalemyndighetene tar seg av det straffbare sporet.