Herold

Om nedleggelse av Haneborg

Andre effekter av skolenedleggelse

Om løfter og balansert budsjett

Den siste måneden har det vært et fantastisk engasjement i forbindelse med behandling av kommunebudsjettet for 2026 og økonomiplan for årene etter blant folk i Aurskog-Høland.

Kommunens administrasjon har foreslått en lang liste med kutt i forhold til 2025.

Størst engasjement har Haneborg og Setskog skoler og Setskog barnehage fått, da de i kommunedirektørens budsjettforslag er foreslått nedlagt.

Nytt oppvekstsenter i Setskog er riktignok bare foreslått utsatt til senere i økonomiplanperioden, men all den tid elevene planlegges flyttet til Rømskog i byggeperioden, skal det ikke stor fantasi til for å forstå at nye Setskog skole og barnehage neppe blir bygget hvis elevene først flytter til Rømskog.

Kommunens økonomiske problemer er ikke bare et kommuneproblem. De fleste kommuner i Norge sliter nå, med mindre de har næringsvirksomhet med en spesiell lønnsomhet, for eksempel fiskeoppdrett, oljevirksomhet eller vannkraft.

Kommuner med en presset økonomi finnes i hele spekteret fra de fattigste til de rikeste kommunene. Det er snakk om en systemkrise hvor kommunenes økonomi ikke har vært øverst på Regjeringens prioriteringsliste.

Hva Statens prioriteringer er skal jeg la ligge, det er en sak for seg, men når svært mange kommuner ikke klarer seg økonomisk, må rikspolitikere gå i seg selv og se hva de gjør, nemlig strupe kommunene økonomisk.

I tillegg kommer vanskelig forutsigbar skatteinngang, renteøkning, høye strømpriser, høyere prisstigning enn det har vært på mange år mm.

Riktig nok kan kommuneadministrasjon og lokalpolitikere klandres fordi vi i ambisiøse investeringsplaner ikke har tatt høyde for at disse forholdene endrer seg, men det er påfallende at det skjer over hele landet samtidig.

Så til Den Viktigste Saken. Over hele landet planlegges skoler nedlagt, skoler som generelt sett ikke mangler elever eller lokaler, men som mangler sterke nok politiske støttespillere.

Engasjementet for bevaring av skolene i Aurskog-Høland har blant annet bakgrunn i variasjon i elevenes bosted, bakgrunn og behov, noe som bør møtes med varierte skoletilbud.

Dette er vanskelig eller umulig når alle elever må gå på de samme store og sentraliserte skolene. I tillegg kommer behovet for utvidelse av kapasiteten ved eksisterende skoler.

Vi anbefaler å lese innleggene i Indre Akershus Blad i den senere tiden om nedleggelse av skoler (og andre emner), blant annet av Undervisningsforbundet og Fagforbundet ved Haneborg skole og Skolenes Landsforbund 11. november og to innlegg av Håkon Løvstad Nordbye og Eivor Hauer 4. desember

Nedleggelse av Haneborg skole med flytting av elever til Aurskog, flytting av elever og barnehagebarn fra Setskog til Rømskog er gjengangere ved behandling av kommunebudsjett for Aurskog-Høland kommune.

Gjenbruk av argumentene for nedleggelse av skolene er selvsagt arbeidsbesparende, men det er enda mer arbeidsbesparende for kommunens administrasjon og politikere å ikke hvert år foreslå å legge ned skolene.

Økonomisk innsparing går igjen som overordnet begrunnelse for nedlegging. Men skoler er ikke bare, ikke engang først og fremst, økonomiske enheter. De er selve sentrum i bygda og limet i lokalsamfunnet. Ved nedleggelse av skoler raserer man dette. Hva skolene har betydd for elever og lærere får vi et godt inntrykk av i nevnte innlegg i Indre Akershus Blad.

Og da melder spørsmålet seg: Hvor rimelig er det å belaste de minste stedene med ødeleggelse når hele samfunnet (kommunepolitikere og -administrasjon pluss rikspolitikere) har ansvaret for at kommuneøkonomien er en katastrofe? Hvor er rettferdigheten i at Setskog og Haneborg skolekretser bærer hele byrden når de lokalsamfunnene har en liten del av ansvaret for at økonomien går dårlig?

Ett viktig aspekt ved nedleggelse av skoler er at det er permanente tiltak. Mange sparetiltak kan reverseres etter ett år eller flere, men ikke nedleggelse av skoler. Skolenedleggelser blir ofte nedstemt flere år på rad, det er fordi administrasjonens forslag ikke har støtte hos dem som vil merke følgene. Det betyr også at signalene fra lokalsamfunnene og den urettmessige byrdefordelingen ikke tas alvorlig før administrasjonens budsjettforslag legges frem.

Rødt A-H har ikke stor makt i kommunestyret, men vi tar som en selvfølge at løfter skal holdes. Hva skal man ellers med løfter?

Rødt A-H har ikke tenkt tanken at vi ikke skulle gå inn for bevaring av skolene eller andre livsviktige tiltak som vi for ett og to år siden lovet å støtte (lokale idrettsklubber, dagtilbud for psykisk helse, seniorsentrene, utekontakter, Inn på tunet, generasjon M, skolefrukt, øket bemanningsnorm for barnehager, i tillegg til støtte av skolekorpsene, fritidsklubber, sommerferieaktiviteter mm). Dette er kommunisert tydelig i vårt forslag til kommunebudsjett for 2026

For å kunne fremlegge et budsjettforslag må vi ha en plan for dekning av underskudd. Av mulige reduserte utgifter, som ikke lar seg føre inn i vårt budsjettforslag av praktiske årsaker, mener vi at det er rom for å se på følgende: Avskrivingssatser, rentenivå, kommunale lønnsutgifter, godtgjørelse til politikere, størrelsen på formannskap og kommunestyre (fra neste valgperiode), bruk av eksterne konsulenter. Vi er også nødt til å gå gjennom kommunens rutiner ved investering i nye bygg samt sette bom for investeringer inntil vi har et friskmeldt kommuneregnskap.

I tillegg har vi blitt tilgodesett med 9,963 millioner ekstra i det nye statsbudsjettet.

Hemnes, desember 2025Trond Helle Bergsjø, Kommunestyrerepresentant for Rødt Aurskog Høland.