Herold

Kjære folkevalgte, En fersk, nasjonal rapport om skolenedleggelser og skolestruktur fra Telemarksforsking/Nordlandsforskning viser at hvordan prosessen gjennomføres – åpenhet, medvirkning og etterprøvbarhet – er helt avgjørende for legitimitet, for å dempe konflikter og for å tåle utfallet. Slik er det ikke hos oss nå.

En språklig analyse av Agenda Kaupangs rapporten for grunnskolene i Tynset kommune viser en tydelig skjevhet i måten den er utformet og skrevet på. Vi, som berørte innbyggere, opplever at det er vanskelig å komme med innspill i prosessen og vi opplever begrenset mulighet for å møte folkevalgte som skal ta viktige beslutninger. I saksframlegget for høringen er det utydelig hva som er lovpålagte «må-krav», faglige anbefalinger fra administrasjonen og hva som er åpent for politisk drøfting.

Vi ber derfor om at det dras i nødbremsen: reversér prosessen slik den nå er rigget, og start på nytt i tråd med anbefalingene i den nye rapporten, med et kunnskapsgrunnlag og en prosessplan som bygger tillit, tydeliggjør verdivalg og gjør konsekvensene synlige.

Vi setter ikke spørsmålstegn ved behovet for Omstilling 2026–2029. Dette er ikke et nei til endring og et Tynset for framtiden. Det er et ja til en rettferdig, åpen og kunnskapsbasert prosess – til barnas beste, til fellesskapets beste og til Tynsets beste.

Rapporten fra Telemarksforsking/Nordlandsforskning viser at skolestruktur har blitt en test på lokaldemokratiet. Der medvirkning er reell og kunnskapsgrunnlaget er åpent, dempes konflikten – også når utfallet svir. Å gjøre skolestruktursaken til et foregangsarbeid i åpen, inkluderende og etterprøvbar politisk prosess vil gagne hele omstillingen. Det kan løfte kommunen til et høyt nivå av åpenhet, styringsdyktighet og tillit, og gi administrasjonen mulighet til å holde en stø, mer samlende kurs – der politikere, administrasjon og innbyggere forstår de samme vurderingene, valgene og visjonene. Da kan Tynset være et lokalsamfunn der vi kan leve godt sammen dagen etterpå.

Hva Telemarksforsking/Nordlandsforskning-rapporten viser – nøkkelfunn vi må ta inn over oss

- Prosesskvalitet avgjør. Reell, tidlig medvirkning, åpne premisser og etterprøvbare vurderinger gir lavere konfliktnivå og høyere legitimitet – uavhengig av resultat.

- Barnets beste må vurderes konkret og dokumentert. Lovkravet er tydelig: identifiser konsekvenser for elever (reisevei, psykososialt miljø, læring), vis hvordan dette veies mot økonomi og kvalitet, og dokumenter hvordan elevenes stemmer er hørt. Vedtak har blitt opphevet der dette mangler.

- «Sparing» er ikke automatisk. Case-kommunene som er undersøkt finner ingen klare, kortsiktige kutt i driftsutgifter etter nedleggelser, mens investeringsutgiftene ofte øker før og rundt endring. Forventede gevinster er ofte mer usikre og mer forsinket enn antatt.

- Skolen er lokalsamfunnets nav. Dette gjelder ikke bare i distriktene, men også i mer sentrale strøk. Nedleggelser påvirker møtesteder, frivillighet og attraktivitet – virkninger som må belyses og, der mulig, avbøtes.

Syv konkrete anbefalinger fra rapporten som vi ber politikere og administrasjon om å følge

Rapporten fra Telemarksforsking/Nordlandsforskning oppsummerer hva som kjennetegner gode og legitime prosesser. Vi ber om at Tynset kommune legger følgende til grunn før saken går videre:

1) Tidlig og tydelig problemforståelse: Legg fram demografi, kvalitet og økonomi med usikkerhet og forutsetninger. Vær åpen om alternativer – også «gjøre ingenting nå» – og konsekvenser.

2) Reell og tidlig medvirkning: Involver foreldre, ansatte, elever, lag/foreninger og berørte lokalsamfunn mens premissene formes, ikke bare i høringsrunder på slutten.

3) Systematisk, etterprøvbar vurdering av barnets beste: Definer kriterier for barnets beste i vår kommune (reisevei, trygghet, tilhørighet, læringsmiljø). Vis hvordan dette veies mot økonomi og kvalitet, og dokumenter hvordan elevenes stemmer er hentet inn og vektlagt.

4) Helhetlig vurdering av konsekvenser for lokalsamfunn: Beskriv virkninger for bosetting, frivillighet, møteplasser og lokalt næringsliv – og foreslå avbøtende tiltak.

5) Realistisk vurdering av økonomi og usikkerhet: Legg fram hele kostnadsbildet, med investering og drift, overgangs- og omstillingskostnader, følsomhet (skyss, prisvekst, bemanning) og livsløpskostnader/klima (bygg + transport). Bruk usikkerhetsintervaller (P50/P85) og vis hvordan besparelser faktisk skal realiseres.

6) Plan for overganger og avbøtende tiltak: Beskriv tiltakspakken før vedtak, som ledsagelse for de yngste, trygge holdeplasser/lys, fritids- og leksehjelpslogistikk, hvilesoner/SFO-tilpasning, mottaksopplegg med ekstra voksne og klasseorganisering som ivaretar relasjoner.

7) Langsiktig, helhetlig planlegging: Forankre skolestruktur i kommuneplan, areal og transport – ikke som isolert sparetiltak. Våg å sette retning og milepæler, med rom for evaluering og justering.

Vår konkrete anmodning - Stans dagens prosess og vedtaksløp for skolestruktur. - Bestill en revidert utredning og prosessplan som følger anbefalingene i rapporten fra Telemarksforsking/Nordlandsforskning, med tydelige milepæler for medvirkning og kvalitetssikring. - Legg fram et oppdatert beslutningsgrunnlag for politisk behandling når dette grunnlaget er på plass. Dette er veien til en tøff, men rettferdig debatt – og til at vi som utgjør Tynsets lokalsamfunn kan leve godt sammen dagen etterpå