Herold

Forslagene fra SPs Pollestad er rettsstridige, da de ligger langt utenfor rammene av Grunnloven, menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

Det har gjennom mange år pågått konflikter mellom reindriftsnæringa og grunneierne i det sørsamiske området. Den 11. mai d.å. kunne man lese på nettsidene til NRK Innlandet at Senterpartiet v/ Pollestad har påtatt seg rollen som konfliktløser. Dette er prisverdig, men ingen konflikter lar seg løse uten at man har med seg det historiske bakteppet som danner kimen til problemene.

Fra NRLs side vil vi derfor anmode om at Pollestad setter seg inn i historikken, slik at konfliktene blir satt inn i en riktig kontekst. Pollestad kan starte med NTNUs unnskyldning ovenfor samene, hvor de som forskningsinstitusjon innrømmet at de hadde produsert teorier som både var feilaktige og historisk utdaterte.

Pollestad: – Fosen-saken kan ikke løses gjennom å begå en ny urett

En av de kjente teoriene er den såkalte fremrykningsteorien. Den var basert på en ren historieforfalskning, men som ble brukt som faglig grunnlag, også i domstolene, for å frata samene sine rettmessige og tradisjonelle beiteområder.

For å bidra ytterligere til historikken, fikk jordbruket ved felleslappeloven av 1883 fortrinnsrett, både ovenfor reindrift og andre samiske interesser i områdene utenfor Finnmark. Ved tilleggslappeloven av 1897 ble yttergrensene for det sørsamiske reinbeiteområdet ytterligere innskrenket, og i perioden 1899 til 1915 ble hele 33 kommuner unndratt reindrift, herunder også Trollheimen. På dette tidspunktet hadde reindriften en dokumentert tilstedeværelse på over 300 år tilbake i tid.

I perioden 1889 til 1897 ble det nedsatt 3 «lappekommisjoner» som i all hovedsak besto at statlige embetsmenn. Den samiske representasjonen var fraværende.

Det asymmetriske maktforholdet fikk utfolde seg fritt, hvor det ble lagt til grunn at reindriften, «uten tvil», ikke kunne opprettholdes i disse traktene. Derfor skulle reindriften styres mot en gradvis avvikling av hensyn til «Landbonæringens Interesser og berettigede Krav».

At reinen den dag i dag trekker inn på områder som gjennom de statlige utraderingsprosessene ble omgjort til private jordbrukseiendommer, handler om en sammenhengende topografi som instinktivt danner naturlige trekk- og oppholdsområder for rein.

Grunneiere i de sørsamiske områdene har opp gjennom årene levd godt på erstatninger fra reindriften som følge av påstander om beiteskader. Disse har blitt utbetalt uten krav om dokumentasjon på avlingstap, noe som står i sterk motstrid til NIBIO-rapporten fra 2020, som er basert på feltforsøk på Dønna. Konklusjonen var klar om at det ikke kunne påvises avlingstap som følge av reinbeiting på eng.

Det er oppsiktsvekkende at én av Pollestads løsninger å gi kommunen rett til å vedta utdriving av rein fra områder innenfor et reinbeitedistrikt. Reinen har rett til å oppholde seg innenfor reinbeitedistriktets grenser, og hvor opparbeidede jorder som ønskes fredet mot rein, må gjerdes inn. Reindriften har en beskyttet bruksrett, både i hht. alders tids bruk, sedvane, lovfestede rettigheter, folkerett og urfolksvern.

Kommunene kan derfor ikke gis en ensidig rett til å drive ut rein fra sine områder. At grunneiere misliker beiting, eller at det oppstår interessekonflikter eller at kommunene ønsker å prioritere jordbruk foran reindrift, jamfør tidligere tankesett, gir ikke grunnlag for å ilegge tvangsmulkter.

Om en slik myndighet skulle tillegges kommunene, vil dette bli både vilkårlig og uforutsigbart for reindriften. Vedtak som rammer reindriften skal også veies opp mot Grunnloven § 108, SP artikkel 27, ILO-169, kulturvernet i EMK.

Når Pollestad i tillegg legger til grunn at tiltakene skal kunne iverksettes uavhengig av vær- og føreforhold, blir kunnskapsløsheten komplett.

NRL vil være svært tydelig på at forslagene fra Pollestad er rettsstridige, da de ligger langt utenfor rammene av Grunnloven, menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

Pollestads forslag løser ikke konflikten

Tamrein-forslagene godt mottatt: – Et kraftig signal

Inge Even Danielsen reagerer: – Ren populisme