Pollestads forslag lĂžser ikke konflikten
Plus
Jeg viser til kronikk i «Sagat» 15. mai 2026, der Norske Reindriftsamers Landsforbund leder Inge Even Danielsen kommenterer Sp-politiker Geir Pollestads forslag om Ä gi kommunene pÄtalemyndighet i konflikten mellom reineiere og grunneiere vest for Femunden.
Forslaget fremstÄr som bÄde lite gjennomtenkt og rettslig problematisk.
Kronikken av Danielsen er ogsÄ publisert pÄ retten.no:
SPs forslag til lÞsninger pÄ beitekonflikter er rettsstridige
Pollestad: â Fosen-saken kan ikke lĂžses gjennom Ă„ begĂ„ en ny urett
Reindriftsmyndighetene har allerede omfattende sanksjonsmuligheter gjennom lovverket: tvangsmulkt, avgifter, forelegg og tvangstiltak. I tillegg kommer ordinĂŠr pĂ„talemyndighet med adgang til bĂžtestraff. Erfaringen viser at dette tvangsapparatet ikke har lĂžst konflikten om ulovlig beiting utenfor det samiske reinbeiteomrĂ„det. Det er derfor vanskelig Ă„ se hvordan enda et kontrollnivĂ„ â denne gang kommunalt â skal bringe saken nĂŠrmere en lĂžsning. Kjernen i problemet er at myndighetene samtidig har slĂ„tt fast at ekspropriasjon ikke er aktuelt. Da gjenstĂ„r i realiteten bare frivillige avtaler med grunneierne. Likevel opplyses det i media at ikke alle grunneiere engang er kontaktet. Det er vanskelig Ă„ forstĂ„ hvordan man skal fĂ„ til avtaler uten reell dialog med avtalepartene.
NRL-leder Danielsen hevder videre at den sÄkalte fremrykningsteorien bygger pÄ «historieforfalskning». Det er en alvorlig og uriktig pÄstand.
Inge Even Danielsen reagerer: â Ren populisme
Lappekommisjonens rapport fra 1892 dokumenterer at det skjedde en ny innflytting fra Frostviken i JÀmtland, Sverige og sÞrover til RÞros-traktene fra 1870-Ärene og utover. Dette er historiske fakta, ikke forfalskning. Flere av de innflyttede slektsgruppene fikk etter hvert kontroll over beiteomrÄder og reindriftsenheter, blant annet gjennom ordningen med Þvre reintall per siidaandel (driftsenhet), statlige subsidier til reindriften og flertallsmakt.
Som tidligere nestleder i NRL foreslo jeg selv lĂžsninger basert pĂ„ frivillige leieavtaler vestover utenfor reinbeiteomrĂ„dene, stimulert gjennom reindriftsavtalens virkemidler. Forslagene fikk ikke stĂžtte. I stedet ble det satset pĂ„ et Ăžstprosjekt mot Russland â uten resultat.
Det oppsiktsvekkende er derfor at staten fÞrst nÄ ser ut til Ä oppdage hvor vanskelig det faktisk er Ä skaffe «store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer» uten Ä skape konflikter med andre rettighetshavere, se reinl § 8.
Landbruksdepartementet skrev allerede i St.meld. nr. 28 (1991â92) pkt 4.3.3.at en utvidelse av det samiske reinbeiteomrĂ„det mĂ„tte anses som «lite aktuelt» nettopp pĂ„ grunn av uklare rettsforhold og konfliktrisiko.
Det standpunktet stÄr fortsatt ved lag, sÄ vidt jeg har forstÄtt.
SpĂžrsmĂ„let er derfor ikke hvordan man kan innfĂžre flere tvangsmidler, men hvordan man realistisk skal fĂ„ til frivillige avtaler i omrĂ„der som SĂ„lĂ„kinnaâHĂ„mmĂ„lfjellet under de rammene staten selv har trukket opp.