Herold

Arendal krever at småkommunene skal betale millioner mer for legevakt og brannvesen. Men en fersk juridisk vurdering kan vise at storebror i samarbeidet har dårlige kort på hånden.

Østre Agder-samarbeidet har en årlig prislapp på 173 millioner kroner. Dette dekker viktige tjenester som legevakt, brannvesen, krisesenter og øyeblikkelig kommunal hjelp, samt en del mindre samarbeid.

Frem til nå har samarbeidet vært drevet etter en 15-85-modell, der 15 prosent av utgiftene fordeles likt mellom medlemskommunene, mens de resterende 85 prosentene fordeles ut fra folketall.

Brannvesen og legevakt i fare: - En trist dag

Kjempesmell

Arendal kommune mener de betaler uforholdsmessig mye med denne ordningen, og krever at modellen endres til 25–75.

En slik endring vil kutte Arendals årlige utgifter med rundt 6,6 millioner kroner, en reduksjon på rundt 8 prosent. For de fleste andre kommunene betyr det en tilsvarende økonomisk smell. Unntaket er Grimstad, som får sin årlige regning redusert med rundt to millioner kroner.

Aller mest vil det svi for småkommunene Vegårshei, Åmli og Gjerstad. De må alle ut med 1,6 – 1,7 millioner kroner mer i året hvis Arendal får det som de vil. Det tilsvarer en økning på rundt 25 prosent.

For Tvedestrand og Risør vil endringen bety rundt én million mer i årlige utgifter, mens Froland får en ekstraregning på 800.000 kroner. For alle disse kommunene blir økningen på mellom 5 og 7 prosent.

Null enighet

Tvedestrands ordfører, Marianne Landaas, mener kravet fra Arendal er vanskelig å forstå, fordi de ifølge henne ikke har lagt frem tall som rettferdiggjør en prisendring.

– Det naturlige i en slik sammenheng ville vært å legge frem tall som dokumenterer at de som vertskommune har ekstrautgifter. Men det har vi ikke fått, hevder hun.

De andre samarbeidskommunene nekter derfor å godta Arendals krav. Forrige måned avslo dessuten Arendal et kompromissforslag om en 20-80-modell.

– Full enighet

Hva som skjer videre, er i første omgang opp til Arendal bystyre. Spørsmålet er hvilke reelle muligheter de har til å sette makt bak kravene.

En nylig utarbeidet ekstern juridisk vurdering bestilt av kommunedirektørutvalget i Østre Agder-samarbeidet viser nemlig at vertskommunen har svært begrensede muligheter til å tvinge gjennom endringer.

I utredningen tolkes lovverket slik at det ikke har bestemmelser som gir Arendal rett til å ensidig si opp avtalen for de andre deltakerne.

De kan heller ikke fremtvinge at samarbeidskommunene selv sier opp. Og for at vertskommunesamarbeidet skal oppløses med øyeblikkelig virkning, kreves full enighet mellom samtlige deltakerkommuner.

- Dersom det ikke foreligger slik enighet, er oppsigelse fra enkeltdeltaker det gjenstående alternativet, står det i vurderingen.

Legevaktbygget

Ifølge den juridiske vurderingen virker det som Arendal kommunes eneste reelle pressmiddel er å selv tre ut av samarbeidet.

For både legevakt, brannvesen og krisesenter gjelder da en oppsigelsestid på ett år, regnet fra 1. januar i påfølgende år.

I denne tiden er de pliktig til å fortsette å utføre oppgavene og tjenestene for de andre kommunene, står det i vurderingen.

Dersom Arendal skulle velge å trykke på den store, røde knappen og si opp avtalen, vil det kreve en rekke praktiske avklaringer.

– Ett spørsmål er legevaktbygget. Det eies av kommunene i fellesskap, påpeker Landaas.