Herold

I fjor sa Mattilsynet at den omfattende biedøden her på Østlandet hadde sitt episenter syd på Nesodden, nær Fagerstrand.

Nå i år er min romslige hage her ute full av fruktblomster og løvetann, men helt uten bier.

Det siste nye og skumle er at også humlene er helt borte.

Hatt bier i 60 år

Selv har jeg hatt bier i over 60 år. Etter Mattilsynets ønske valgte jeg å brenne opp mine siste bikuber i fjor - selv om Tilsynet mente at mine bier var friske. Jeg var enig med dem fordi en rekke bikuber også hos mine naboer var døde.

Nå får vi håpe at for eksempel maurene klarer å befrukte blåbærblomstene. Det pleier maurene å gjøre.

Men maurene lever faktisk på måter som ligner mye på bienes levemåte. Så vi får se.

Som kjent er torsken langt på vei borte fra fjorden, med det resultat at det er innført fiskeforbud i Oslofjorden.

Alt ovenfor henger sammen med vår beredskap - som naturlig er blitt vår tids siste moteord, og som våre politikere er veldig opptatte av, sier de. Men fiskedøden i deler av Oslofjorden er ekstra alvorlig fordi vi er så mange tobeinte som flokker oss rundt fjorden og hovedstaden. Da tenkes det lite på beredskap. Vi er mange som har fokusert på forurensning av fjorden i tiår etter tiår.

Undervurdert befolkningsvekst

Og mye er blitt gjort. Men ikke tilstrekkelig.

Den kraftige befolkningsveksten er blitt undervurdert. Det er det mest alvorlige. Da jeg var liten, var vi 4000 mennesker på Nesodden. Nå er vi godt over 20.000 her ute.

Tilsvarende økning skjer i alle kommuner nær Oslo. I første omgang vil Bærum og Asker bygge ut det gamle Fornebuområdet med titusener på titusener nye innbyggere.

Vi er mange som mener dette går altfor fort - også på Nesodden. Og når sant skal sies, er det ikke akkurat beredskapen som står i fokus når utbyggerne gis frihet til å utfolde seg.

Skal fraværet av beredskap bare få fortsette?