EU venter lavere vekst og høyere inflasjon på grunn av Iran-krigen
EU-kommisjonen nedjusterer anslaget for vekst i økonomien fra 1,4 til 1,1 prosent i år. Samtidig venter de økt inflasjon.
Inflasjonen i eurosonen er ventet å stige 3,1 prosent i år, ifølge de nye anslagene som ble lagt fram onsdag. Det er en økning på over 1 prosentpoeng fra det som ble anslått i EUs høstprognose i november.
På en pressekonferanse i Brussel torsdag tegnet EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis et dystert bilde av EUs økonomi det neste året.
– Energisjokk
Det skyldes først og fremst at energiprisene har økt kraftig som følge av krigen i Midtøsten.
– Høyere energikostnader går inn i produksjonskjedene og når til slutt forbrukerne, sa Dombrovskis.
– Før utgangen av februar 2026 lå økonomien i EU an til å fortsette å vokse i et moderat tempo ved siden av en videre reduksjon i inflasjonen, men utsiktene er vesentlig endret siden utbruddet av konflikten, sier Dombrovskis, som omtaler situasjonen som et «energisjokk».
– Men vi er bedre i stand til å takle dette i dag enn vi var i 2022 på grunn av satsingen på fornybar energi og avkarboniseringen, sier han.
Lavere økonomisk vekst
For hele EU nedjusteres veksten til 1,1 prosent mot anslaget på 1,4 prosent i november. I eurosonen justeres vekstanslaget fra 1,2 til 0,9 prosent.
Den europeiske sentralbanken er ventet å øke styringsrenta ved sitt neste møte 11. juni på grunn av stengingen av Hormuzstredet. Økningen i oljeprisen har trukket inflasjonen i eurosonen godt over bankens 2 prosent-mål.
Også landenes budsjettunderskudd er ventet å øke som følge av energisjokket. Polen, Romania og Belgia er ventet å få de største underskuddene.
– Men vi må lære av tidligere kriser og sørge for at tiltakene vi innfører, er effektive og målrettede, understreker han.