Herold

Over 100 millioner kroner ble brukt på å oppgradere norske sjømerker. Nå skal Kystverket sette ut helt nye og mer robuste modeller på de mest utsatte stedene.

Saken oppsummert:

Les også

Ferdig merket langs Sørlandskysten: – Vi kaller det bare «Lysløypa»

– Ikke sterke nok

Les også

Havbunnen er endret - ankringsplassene forsvinner

Får prototyper

Her vil du finne de nye sjømerkene:

– Helt avgjørende

Les også

Båtfolket dropper statlig fartsapp: – Kan ikke bruke mobilen under fart!

Skal hindre fugleskitt fra skarv

Koster én million for ni

Varmare, våtare og villare

Kva har skjedd så langt?

Kva veit vi om jordskred?

Kan vi gjere noko med det?

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

*– Sjømerkene har fått hard medfart av stormene de siste årene. Noen har blitt helt ødelagte. *

Det sier Roger Holgersen, seksjonssjef i Kystverkets avdeling for rederi, fyr og sjømerking til NRK.

Norge har over 22.000 sjømerker, inkludert blant annet lanterner og fyrlykter.

Bare de siste fire årene har Kystverket satt ut over 300 nye standard sjømerker langs kysten i Sør-Norge. Flere tusen har blitt oppgradert.

Oppgraderingen av disse sjømerkene kostet mer enn 100 millioner kroner, og skal ha en varighet på 30–40 år.

De skulle være moderne og enkle å vedlikeholde. Likevel har de vist seg å være for svake i noen av de mest utsatte områdene, og byttes derfor ut fortløpende,

Nå, kort tid etter at de ble satt opp, er en ny generasjon sjømerker på vei.

– Noen av merkene vi har satt opp de siste årene, har ikke vært sterke nok. Vi har ikke hatt* noe bedre egnet for disse stedene, sier Holgersen.*

Den gamle typen (til venstre) har et blinkende lys på toppen. Den nye prototypen til høyre i bildet har både stabilt lys og blinkende lys.

Etter ekstremværet «Amy» måtte blant annet åtte sjømerker på Sørlandet erstattes etter ødeleggelsene.

– Vanligvis er dette komponenter som vi erstatter raskt, slik at anleggene raskt er oppe og går igjen. Siden ekstremværet har utsatt merkene for store belastninger, er det naturlig for oss å teste nye prototyper nettopp på slike plasser, sier Holgersen.

På grunn av noen svakheter, teknologiutvikling og at ekstremværet har blitt enda mer ekstremt, skal Kystverket nå sette ut ni nye, norskutviklede prototyper fra Sørlandet til Finnmark.

Målet er at merkene skal bli standard for sjømerking innen 2027, og på sikt erstatte alle dagens sjømerker.

Seksjonssjef Roger Holgersen erkjenner at nytt ekstremvær kan gjøre at flere må erstattes i kort framtid.

*Målet er at den nye typen skal bli standard på sjøen fra 2027, og på sikt erstatte alle dagens sjømerker langs Norges kyst. *

Sørøstlandet Knubbhausen (Innseiling Kragerø – uke 51) Svartskjær (Innseiling Farsund – over nyttår)

Vestlandet Store Bleikja (Innseiling Langevåg, Bømlo) Lamholmflu (Seilingslei Feøy – Haugesund – uke 49)

Nordvestlandet Korsfluda (Innseiling Ålesund – ferdig) Eltraneset (Innseiling Ålesund – ferdig)

Nordland Bergholmen (2 stk., innseiling Træna – uke 49)

Finnmark Skarvskjæret (Innseiling Sørvær – uke 49)

– Ny merking har en helt avgjørende betydning for oss som ferdes på sjøen. Vi har verdens nest lengste kystlinje. Det er en stor utfordring å holde full oversikt over farvannet.

Det sier Stig Hvide Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund.

Stig Hvite Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund syns det er bra at Kystverket stadig oppgraderer sine merkinger.

Han mener Kystverket gjør en enorm innsats med sjømerking i Norge, men at det alltid vil være forbedringspotensial.

– Vi er veldig positive til at de tenker nytt og satser på nyere teknologi, sier Smith.

Generalsekretæren sier området på Sørlandet er spesielt utsatt for ulykker.

– Dette er et sted vi er veldig opptatt av, hvor det årlig er dødsulykker. Vi har betydelig fokus på merking i området, og gir ofte innspill til Kystverket om forbedringer.

De nye HIB-lyktene skal tåle mer, lyse sterkere og kreve mindre vedlikehold.

De nye merkene har blant annet:

– Den utløsende grunnen til at de nye merkene kommer nå, er at mange problemstillinger har tårnet seg opp over tid. I stedet for å løse dem hver for seg, har vi løst alle samtidig, sier Roger Holgersen i Kystverket.

Fugleskitt fra skarven dekker til lyset. skiter ned installasjonene. Ved at skarven driter ned installasjonen, dekker de til lyset med bæsj. De nye merkene gjør at skarven ikke kan stå på de.

Han opplyser til NRK at hvert sjømerke koster 100.000 kroner per stykk.

Å sette opp de ni første prototypene koster én million kroner. Nå skal vinterstormene vil gi svar på om designet må finjusteres.

– Vi får se hvor mye juling de får i vinter. Hvis alt fungerer som det skal, lyser vi ut anbud til våren.

Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.

Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.

Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.

Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.

Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.

I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.

Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.

I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.

Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.

• Norge har over 22.000 sjømerker, og mange har blitt oppgradert de siste årene, men flere har vist seg for svake i møte med ekstremvær.
• Kystverket tester nå ni nye prototyper som skal tåle mer, lyse sterkere og kreve mindre vedlikehold.
• De nye merkene har et design som hindrer skarv fra å skite på lampene, noe som tidligere har redusert sikten for navigatører.
• Prototypene skal testes i utsatte områder, inkludert Farsund og Kragerø, og målet er å gjøre dem til standard fra 2027.
• Hvert nytt sjømerke koster 100.000 kroner, og vinterstormene vil avgjøre om designet må justeres før videre utrulling.

• Generalsekretæren i Kongelig Norsk Båtforbund understreker viktigheten av oppgraderte sjømerker for sikkerhet langs Norges kyst.

• Kraftigere lys enn dagens modeller.

• Kombinasjon av blinkende lanterne og konstant lys – også der været tidligere har gjort dette umulig.
• Et design som hindrer skarv i å sitte og skite ned lampene, et økende problem som har skapt dårligere sikt for navigatørene.
• Bedre HMS for deres operative mannskaper.