Herold

Heller ikke hvem som skal lage mandatet er 100 prosent avklart, ifølge utenriksministeren, som sier at det haster å gå videre med Trumps Gaza-plan.

Vet ikke hva soldatene får gjøre

Dette er de 20 punktene i Trumps Gaza-plan

Avviste selvstendig palestinsk stat

Les også

Israel kontrollerer halve Gaza – vil de gi fra seg territoriet?

Nesten to måneder har gått siden Hamas og Israel gikk med på USAs president Donald Trumps Gaza-plan.

Våpenhvilen har holdt – til tross for dødelige kamper og angrep.

Men det haster å gå videre til de neste punktene i planen, mener utenriks­minister Espen Barth Eide (Ap).

Han forteller at det blant annet har vært et diskusjonstema under Doha-forumet, en konferanse han deltar på i Qatar søndag.

– Vi snakker om en veldig skjør våpenhvile og at det er stor risiko for at vi faller tilbake til enten en ny krig, eller at alt bryter sammen i et slags anarki, sier Eide på telefon til NRK.

Men flere store spørsmål om planen står fortsatt ubesvart.

Jabalia nord på Gazastripen lørdag. Utenriksminister Espen Barth Eide frykter situasjonen skal bryte helt sammen.

Trumps plan inneholder 20 punkter. Først og fremst skulle israelske styrker trekke seg tilbake til den såkalte gule linjen i Gazastripen. Hamas skulle gi fra seg de siste levende og døde gislene. Kampene skulle opphøre.

Foreløpig er det kun levningene etter ett siste gissel som ikke er overlevert.

Israelske soldater har trukket seg tilbake til «den gule linjen», men Israel kontrollerer fortsatt en stor andel av Gazas territorium.

Nå forteller Eide at det særlig er tre ting som det er viktig å få på plass raskt:

Åpningen av Doha-forumet i Qatar 6. desember.

Utenriksministeren forteller at flere land har vist interesse for å sende styrker til Gaza. Men de venter på at styrkens mandat skal komme på plass.

Skal det for eksempel være en utelukkende fredsbevarende styrke, eller skal de kunne bruke makt mot Hamas? Hva blir soldatenes rettslige status?

– Det finnes ikke en forsvarsminister på kloden som vil si ja til å sende styrker før det er avklart, sier Eide.

– Hvem er ansvarlig for å utarbeide dette mandatet?

– Det nærmeste vi kommer et svar på det, er de fire garantistatene, altså USA selv, Qatar, Egypt og Tyrkia, sier Eide, med henvisning til avtalen som lederne for disse landene underskrev i Sharm El Sheikh i Egypt i oktober.

Den avtalen skulle sørge for gjennomføringen av Trumps Gaza-plan.

Egypts president Abdel Fattah El-Sisi, Qatars emir Tamim bin Hamad Al-Thani, USAs president Donald Trump og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Søndag understreket også Israels statsminister Benjamin Netanyahu at det er på tide å gå videre til steg to i Gaza-planen.

Men Netanyahu trakk frem andre punkter enn Espen Barth Eide.

President Donald Trumps administrasjon offentliggjorde denne planen for å få en slutt på Gaza-krigen. Dette er en ordrett oversettelse:

Kilde: Det hvite hus via X

– Vi står nå overfor fase to – ikke noe mindre overveldende enn fase én, som er å oppnå den totale avvæpningen av Hamas og demilitariseringen av Gaza, sa Netanyahu.

Det var på en pressekonferanse søndag ettermiddag, i forbindelse med et besøk av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz på en pressekonferanse i Jerusalem søndag ettermiddag.

Netanyahu sa også at fase tre vil innebære den totale deradikaliseringen av Gazastripen.

NRK har tidligere snakket med en israelsk sikkerhetsanalytiker som innrømmet at det ikke finnes en klar definisjon på hverken demilitarisering og deradikalisering.

Netanyahu var også tydelig på én ting: Israel støtter ikke en selvstendig palestinsk stat – den såkalte tostatsløsningen.

– Formålet med en palestinsk stat er å ødelegge den eneste jødiske staten, sa statsministeren.

– Vi kommer til å insistere på vår suverene rett til sikkerhet. Fra Jordan-elven til Middelhavet.

Jordan-elven skiller den palestinske Vestbredden fra Jordan. Gazastripen ligger mellom Middelhavet og Israel.

Stranden i Gaza by ved Middelhavet 6. desember.

Merz understreket på sin side Tysklands støtte til Israel. Men han påpekte at Israel må følge krigens folkerett i Gaza.

Han var også klar på at han mener at en selvstendig palestinsk stat er viktig for fred og stabilitet i Midtøsten.

– Vi jobber for målet om et nytt Midtøsten der staten Israel anerkjennes og er akseptert. Vi er overbevist om at etableringen av en palestinsk stat ved siden av Israel trolig skaper de beste forutsetningene for dette, sa kansleren.

Interessert i utenriks? Hør utenriks­redaksjonens podkast:

Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».

• Den palestinske administrasjonen som skal administrere Gazastripen
• Det internasjonale «Fredsstyret» som skal styre i Gaza

• Den internasjonale styrken som skal settes inn i Gaza og gradvis ta over territorium fra israelske styrker

  1. Gaza skal være en avradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør en trussel mot sine naboer.
  2. Gaza skal utvikles til gode for innbyggerne, som har lidd mer enn nok.
  3. Dersom begge parter godtar dette forslaget, vil krigen umiddelbart opphøre. Israelske styrker skal trekke seg tilbake til en forhåndsavtalt linje som forberedelse til frigivelse av gisler. I denne perioden skal alle militære operasjoner, inkludert luftangrep og artilleribeskytning, stanses, og frontlinjene skal fryses inntil vilkårene for en fullstendig, gradvis tilbaketrekning er oppfylt.
  4. Innen 72 timer etter at Israel offentlig har godtatt avtalen, skal alle gisler – både levende og døde – leveres tilbake.
  5. Når alle gislene er løslatt, skal Israel sette fri 250 fanger med livstidsdommer samt 1700 personer fra Gaza som ble arrestert etter 7. oktober 2023, inkludert alle kvinner og barn som ble fengslet i den sammenheng. For hver israelske gissel hvis levninger overleveres, skal Israel overlevere levningene av 15 avdøde palestinere fra Gaza.
  6. Når alle gislene er tilbakeført, skal Hamas-medlemmer som forplikter seg til fredelig sameksistens og avvæpning, få amnesti. Hamas-medlemmer som ønsker å forlate Gaza, skal tilbys trygg utreise til mottaksland.
  7. Ved aksept av avtalen skal full humanitær hjelp straks sendes inn i Gaza. Hjelpen skal minst tilsvare det som ble fastsatt i avtalen av 19. januar 2025, inkludert rehabilitering av vann-, strøm- og avløpssystemer, sykehus og bakerier, samt innførsel av nødvendig utstyr for å fjerne ruiner og åpne veier.
  8. Innførsel og distribusjon av hjelp i Gaza skal skje uten innblanding fra partene, gjennom FN og dets organer, Røde Halvmåne og andre internasjonale institusjoner uten tilknytning til noen av sidene. Åpningen av Rafah-grenseovergangen i begge retninger skal følge samme mekanisme som i avtalen av 19. januar 2025.
  9. Gaza skal midlertidig styres av en teknokratisk og upolitisk palestinsk komité, som har ansvar for daglig drift av offentlige tjenester og kommunale oppgaver. Komiteen skal bestå av kvalifiserte palestinere og internasjonale eksperter, under oppsyn av et nytt internasjonalt overgangsorgan – «Fredsnemnda» – ledet av Donald J. Trump, med deltakelse av andre ledere, blant dem tidligere statsminister Tony Blair. Dette organet skal fastsette rammer og forvalte finansiering til gjenoppbygging av Gaza inntil de palestinske selvstyremyndighetene har gjennomført reformprogrammer og kan overta styringen. Arbeidet skal baseres på internasjonale standarder for å etablere et moderne og effektivt styresett som tjener befolkningen og tiltrekker investeringer.
  10. En egen utviklingsplan for Gaza skal utarbeides av et ekspertpanel med erfaring fra å bygge moderne, velstående byer i Midtøsten. Eksisterende forslag og initiativ fra internasjonale aktører vil vurderes for å samordne sikkerhet og styresett med investeringer som kan skape arbeidsplasser, muligheter og håp for fremtiden.
  11. En spesiell økonomisk sone skal opprettes, med særskilte toll- og markedsadganger som forhandles med deltakende land.
  12. Ingen skal tvinges til å forlate Gaza. De som ønsker å dra, skal stå fritt til å gjøre det – og til å vende tilbake. Befolkningen skal oppmuntres til å bli og få muligheten til å bygge et bedre Gaza.
  13. Hamas og andre grupper skal ikke ha noen rolle i styringen av Gaza, verken direkte eller indirekte. All militær og offensiv infrastruktur, inkludert tunneler og våpenproduksjon, skal ødelegges og ikke gjenoppbygges. Avvæpningen skal gjennomføres under tilsyn av uavhengige kontrollører, gjennom en avtalt prosess med permanent destruksjon av våpen, støttet av et internasjonalt finansiert tilbakekjøps- og reintegreringsprogram. Det nye Gaza skal fullt ut forplikte seg til å bygge en bærekraftig økonomi og leve fredelig med sine naboer.
  14. Regionale partnere skal stille garantier for at Hamas og andre grupper oppfyller sine forpliktelser, og at det nye Gaza ikke utgjør noen trussel mot sine naboer eller egen befolkning.
  15. USA skal sammen med arabiske og internasjonale partnere etablere en midlertidig internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF) som raskt skal utplasseres i Gaza. Denne styrken skal trene og støtte utvalgte palestinske politistyrker og samarbeide med Jordan og Egypt. ISF skal fungere som en langsiktig løsning for indre sikkerhet, samarbeide med Israel og Egypt om grensekontroll og sikre at våpen ikke smugles inn. Mekanismer for å unngå konfliktsituasjoner mellom partene skal etableres.
  16. Israel skal verken okkupere eller annektere Gaza. Etter hvert som ISF etablerer kontroll og stabilitet, skal de israelske styrkene trekke seg ut etter en plan med mål og tidsrammer knyttet til avvæpning, i samråd med ISF, garantistater og USA. Gradvis skal Israel overlate kontroll over områder til ISF og den palestinske overgangsmyndigheten, inntil full tilbaketrekning er gjennomført, med unntak av en sikkerhetssone som skal opprettholdes til Gaza er tilstrekkelig beskyttet mot nye terrortrusler.
  17. Dersom Hamas utsetter eller avviser forslaget, skal tiltakene – inkludert økt humanitær bistand – likevel iverksettes i de områdene som er overført fra IDF til ISF og er fri for terrorgrupper.
  18. En tverreligiøs dialogprosess skal etableres, med vekt på toleranse og fredelig sameksistens, for å endre holdninger og fortellinger hos både palestinere og israelere gjennom å synliggjøre fordelene ved fred.
  19. Etter hvert som gjenoppbyggingen av Gaza skrider frem og reformprogrammet til de palestinske selvstyremyndighetene blir gjennomført, kan det skapes betingelser for en troverdig vei mot palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse – noe som er et erklært mål for det palestinske folk.
  20. USA skal legge til rette for en politisk dialog mellom Israel og palestinerne for å fastlegge en framtidsvisjon for fredelig og velstående sameksistens.