Herold

«Liten» softis er ikke lenger liten, mener mamma og kokebokforfatter. Nå krever ekspert statlig inngrep mot softisporsjonene.

Gi oss ditt softistips!Har DU sett Norges største softis? Har du tips til steder vi bør besøke, eller is vi bør skrive om? Send til Dagbladet her! Har du en mening om temaet kan du sende den til .

«Altså, kan jeg bare få en liten softis når jeg bestiller liten softis!? Vær så snill!»

Slik begynner Hanne-Lene Dahlgren et innlegg i sosiale medier.

Hun er kokebokforfatter, mamma og matinfluenser.

Nå har hun gått rundt til forskjellige kiosker og spurt om en liten softis i beger.

Hun mener at mengden hun får er alt annet enn «liten».

- Det handler ikke om størrelsen på softisen, det handler om å kunne få det du bestiller - og ikke minst kunne bestille en liten softis som er passende størrelse til et barn, mener hun.

Dahlgren tipper at folk vil slå tilbake og kalle det hele et i-landsproblem, men understreker:

- Det handler ikke om det, det handler om at vi skaper massevis av helseproblemer og at vi skaper massevis av matsvinn.

- Null problem

Dagbladet ringer Tine Sundfør, som jobber som klinisk ernæringsfysiolog.

- Om det bare var den, så hadde dette vært null problem. Da kunne vi bare sagt «la folk kose seg». Men utfordringen er at alt er blitt større, mener hun og fortsetter:

- Bollene dere skrev om for en uke siden! Pinneisen! Før var kroneis det største. Pølsene er blitt større, McDonald's kom med burger som er 1000 kalorier alene!

- Det er størrelsen det kommer an på!

Sundfør har forsket på fedme og hjerte-karsykdom og har doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Dette er litt som andre ting når det gjelder helse, mener hun:

- Vi endrer ikke atferd selv om vi har økt kunnskap. Men med røykeloven gikk røykingen ned. Vi trenger reguleringer over det du kjøper to go. Én ting er hvor stor den du har i fryseren er, men vi må få på plass porsjonsstørrelsesreguleringer for maten vi spiser på farta. Og da må det gjelde både boller, is og sjokolade.

Hun tar derfor til orde for en nasjonal regulering.

- Jeg tror dessverre det er den veien vi må gå.

Nordmenn ❤️ is

Nordmenn er i verdenstoppen i isspising. I gjennomsnitt spiser vi omtrent 12 liter iskrem hver i året. Totalt går det med svimlende 56 millioner liter is årlig (2019).

Kilde: KK

Gjerrigheten inntreffer

Sundfør mener at folk burde få kose seg og ha lov til å ta seg det hun kaller «annerledesdager» med for eksempel is.

- Og hvis det var mindre porsjoner, så kunne vi fortsatt med det uten at det gikk utover helsa vår. Men i dag vet vi at usunt kosthold etter tobakk er den nest største årsaken til sykdom og død i Norge. Det er derfor dette er et helseproblem. Vi må gjøre det lettere for folk!

Folk klarer ikke la være å spise hele, sier Sundfør.

- Da inntar gjerrigheten: «Jeg har jo kjøpt den, så da må jeg spise opp». Og så spiser vi mer enn vi orker.

- Ikke kødd med softisen min

Den samme debatten raste for tre år siden, også den gang initiert av Dahlgren.

Daværende landsbruksminister Sandra Borch (Sp) kastet seg på og sa «Ikke kødd med softisen min» i Dagbladet.

Debatten raste om hvorvidt kroer, bensinstasjoner og kiosker solgte for store softis, særlig til barn.

- Hva synes hun om at størrelsen igjen blir en snakkis? spør Dagbladet Sundfør.

- Det er jeg ikke overrasket over.

Dahlgren sier til Dagbladet at hun håper at hun på sikt kan ta med barna og ta seg en softis uten at «hele sukkerbudsjettet for hele uka ryker i én is».

- Jeg håper på det Tine (Sundfør, red. anm.) påpeker i intervjuet med dere; at vi får på plass nasjonale regninger på hva en porsjon er. Det bør komme retningslinjer for hva en liten, en medium og en stor is, er.

- Da kan jeg kanskje ta med meg barna litt oftere.

Hun viser til eget kommentarfelt, der folk har skrevet «jeg kan jo ikke dra, jeg kaster alt».

- Mitt poeng er også matsvinnet - vi må kunne tenke på også når det er kos. Det er ikke the more the merrier!