I landet der «dugnad» er et hedersord, kan offentliggjøringen av ligningstallene gjøre vondt. Men ingenting trumfer Donald Trump, selvsagt.

Kruttet i ligningstallene

I landet der «dugnad» er et hedersord, kan offentliggjøringen av ligningstallene gjøre vondt. Men ingenting trumfer Donald Trump, selvsagt.

Spenninger om lønn blir en laber pris sammenlignet med surret til Donald Trump og Gianno Infantino.

Verdensvredens vennegruppe

Gjennområttent på toppen

Det siste kapittelet i den forrige historien

Kommentar

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg tenker ikke på millionlønningene til overbetalte advokater og styrtrike finansfolk. Det er ikke de som har mest å frykte når ligningen offentliggjøres, men derimot alle de lederne som jobber i frivillige og gavefinansierte organisasjoner. De må tåle granskende blikk fra både givere og de som gjør ulønnet, frivillig arbeid.

De utfører sitt arbeid verken i offentlig eller privat sektor, men i det som har fått navnet frivillig sektor. Den er kjempestor. Godt over halvparten av det norske folk er på en eller annen måte involvert i frivillig arbeid. Forskere har kommet fram til at verdien av ulønnet deltakelse beløper seg til godt over hundre milliarder kroner i Norge. I tillegg gis det gaver for store summer. Tallene for 2024 foreligger ikke ennå, men i 2023 kunne Skatteetaten registrere at såkalte fradragsberettigede gaver passerte 5,6 milliarder kroner.

Omfanget av frivillig sektor illustreres av at 70.000 organisasjoner er registrert i det såkalte Frivillighetsregisteret.

Bak de tørre tallene skjuler det seg en stor innsats både fra de som er ulønnede frivillige, og de som er ansatt i en organisasjon og hever vanlig lønn. Det er lederlønningene som vanligvis offentliggjøres, og det skal ikke stor fantasi til for å skjønne at noen følelsesmessige spenninger kan oppstå når noen få får godt betalt og andre ikke mottar en krone for innsatsen.

Ved en tilfeldighet kom offentliggjøringen av skattelistene i år i samme uke som markeringen av FNs frivillighetsdag 5. desember.

I regi av paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge feires den stort her også i Norge. Det er ytterst fortjent at frivilligheten får denne oppmerksomheten, men det er lett å forestille seg at det kan bli skurr i kommunikasjonen når lederlønningen offentliggjøres samtidig.

Styrene i de fleste frivillige organisasjoner er opptatt av å skape en sunn balanse mellom grasrot og ledelse, men lønnspolitikken er noe av det som gjør det vanskelig. Å konkurrere med privat og offentlig sektor om de aller høyeste betalte lederne er nærmest en umulighet. Selv om sammenlignbar lønn halveres, kan det være mange givere og frivillige som synes at lønnsnivået i deres organisasjon blir for høyt. Mange av dem som gir gaver eller yter en innsats, kan være pensjonister som er vant til et helt annet lønnsnivå.

Å komme på kant med den såkalte grasrota er noe av det verste som kan skje i en frivillig organisasjon. Det gjelder så absolutt ikke bare lønn. Før helgen ble medlemmene i en av verdens største folkebevegelser utsatt for en påkjenning som antagelig vil sette dype spor i den internasjonale fotballfamilien.

Den bisarre VM-trekningen i Washington drapert inn i smoking og smisking, glitter og stas skjedde på den internasjonale frivillighetsdagen. Den nøye regisserte forestillingen i Kennedy-senteret må være tung å fordøye, uansatt om man er fotballidiot eller ikke.

Spenninger om lønn blir en laber pris sammenlignet med det surret Donald Trump og Gianno Infantino maktet å få til i fellesskap i USAs hovedstad.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!