Herold

Notodden Bluesfestival er uten tvil viktig for lokalsamfunnet. Den har betydd mye for byens identitet, kultur og musikkmiljø. Økonomisk, så har den vært en god bidragsyter inn i deler av frivilligheten, så vel som for mange næringsdrivende. Det vil være et stort tap for Notodden om den forsvinner.

Jeg håper at politikerne i by og fylke nok en gang stiller opp, slik at festivalen kan leve videre, samtidig har jeg forståelse for at andre mener at nok er nok.

Notodden Bluesfestival er en kulturinstitusjon. I sterke kulturer, finnes ofte også ukulturer. Å lede en slik institusjon er et stort ansvar, samtidig gir roller i festivalen både status, makt og innflytelse langt utover Notoddens grenser. Festivalens sterke posisjon, har etter mitt skjønn gjort den litt til en «uangripelig» «hellig ku».

Terskelen for å utfordre NBF har alltid vært høy på Notodden. Frykten for å «legge seg ut med», eller å være på utsiden av det gode selskap har skapt en «dørstokkmil». «Alle» har en mening om festivalen, men de kritiske røstene i det offentlige rom har vært få opp gjennom årene, selv om de finnes. Når disse uteblir, så utvikles gjerne en form for servilitet, som igjen skaper et trangt menings-rom hvor «ubehagelige» spørsmål og nye tanker ikke får en naturlig plass.

Jeg er overbevist om at både ansatte og et gratisarbeidende styre har de beste intensjoner. Jeg tviler heller ikke på at det er et sterkt ønske om å «rydde opp». "Definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat."Er et kjent Einstein sitat. Her ligger etter min mening festivalens utfordring, både i dag og historisk.

Jeg synes det er nok så betegnende at et samlet styre «ønsker å ta ansvar» ved å bli sittende. Det mest naturlige, ville være at en sørget for fornyelse, slik at en fikk tettet noen åpenbare kompetansehull, uten at en «kaster ut barnet med badevannet».

Musikalsk, kulturelt og som konsertarrangør så spiller Notodden Bluesfestival langt opp i «divisjonssystemet». At en festival som snart er 40 år fortsatt ikke har greid å etablere gode styrings og kontrollrutiner er for meg en gåte. I enhver «sunn» organisasjon står økonomistyring øverst på lista. I NBF står denne til stryk.

NBF har greid å etablere et «narrativ» om at alt er suksess, selv om det er en dundrende fiasko. Det snakkes om antall mennesker og antall solgte billetter. Det snakkes om historiens beste og nest beste festival. Realiteten er ikke beste – men verst. Det snakkes ikke om inntekter og kostnader. Det snakkes bare om «solskinnshistorien», helt til «sannhetens time» tvinger frem realitetene.

Jeg håper at politikerne stiller opp og hjelper festivalen. Jeg håper at de også stiller krav som gjør at NBF kan møte fremtiden med en bedre styring og kontroll enn vi har vært vitne til i de senere år.

Så håper jeg selvsagt at NBF greier å videreføre alt det positive som festivalen står for og tilfører Notodden.

Tønsberg 20.05.2026

Tore Garmo