Herold

I Askim har vi hjørnesteinsbedriften Glava, som etter sigende er opptatt av bærekraft og miljø. Det er bra, for når man er opptatt av bærekraft og miljø blir det bedre levekår for mennesker og dyr lokalt, nasjonalt og globalt. Men når man bestemmer at man aller helst vil skyte levende vesener som står i veien for ens egen inntjening og eget omdømme, da har man rett og slett tatt snarveien til et veldig dårlig sluttresultat: den sikre død for de utrydningstruede fiskemåkene som hekker på Glavas bygninger i Askim. Det er jo akkurat det vi prøver å unngå ved å tenke på bærekraft og miljø: at levende vesener skal bli syke eller dø.

Den rødlistede fiskemåka har i mange deler av landet hatt en markant tilbakegang, og ble totalfredet i 2012 etter en 95% nedgang i Agder. Fiskemåka er en opportunist, og lager reir i trær eller på bakken i strandsonen, og på skjær og øyer i hav eller ferskvann. I seinere tid er det blitt vanlig med reir på bygninger også, noe som kan ses som en konsekvens av at de foretrukne hekkeområdene er under press fra ulik menneskelig aktivitet. Varierende vannstand i elver og vassdrag pga kraftutbygging og landbruk, for små vernede kantsoner til vassdrag, forvillet mink, katter og båttrafikk er blant menneskeskapte vesentlige endringer i fiskemåkas hekkeområder. Øyer og skjær oversvømmes og blir landfaste om hverandre, og de få trærne som er står utsatt til for vær og vind. Det store prinsipielle spørsmålet er om vi har rett til å drepe fugler fordi de kommer for nær oss, etter at vi mennesker først har ødelagt deres naturlige leveområder.

I rettferdighetens navn skal det sies at Glava har hatt kontakt med kommunen om dette problemet i noen år, og de prøver å gjøre dette riktig. De kunne også valgt å gå i dialog med oss i Naturvernforbundet i Indre Østfold eller andre organisasjoner som har kunnskap om fugler, men de har valgt å sende en søknad om fellingstillatelse til Statsforvalteren om å felle inntil 10 hekkende fiskemåker på deres bygninger to steder i Askim. Argumentasjonen er tilgrising av emballasje og dermed omdømmerisiko, måkeangrep på ansatte samt tetting av sluk med fare for vannskader på taket. Statsforvalteren har gitt dem medhold i søknaden. Man kan spørre seg hva som er vitsen med en rødliste for truede arter, men det er kanskje ikke samme kontor som freder en fugleart som gir fellingstillatelse.

Med den kompetansen vi innehar kan vi ikke se at det er realistisk å flytte reir. Fuglene vil trolig ikke finne dem igjen, de er fugler, ikke speidere. Vi kan heller ikke se at det å felle 10 måker løser problemet for årene som kommer, og dermed mener vi at vilkårene for en tillatelse ikke er tilstede. Denne fuglen hekker dessuten på flere bygg i området vårt. Vi kan ikke risikere en situasjon der alle som synes fuglene er plagsomme i de få ukene de har reir kan søke Statsforvalteren om dette, med en blåkopi av Glavas søknad.

I våre andres liv og virke er det stort sett sånn at vi ikke tar livet av levende vesener for å få gjort jobben vår, og for mange av oss er det vanskelig å forstå at det skal være nødvendig. Det er mange tiltak man kan gjøre, og Glava ramser riktignok opp flere tiltak som har vært satt i verk for å hindre fuglene i å etablere seg. Vi i Naturvernforbundet i Indre Østfold tenker at Glava bør tenke annerledes. Er de opptatt av å finne en varig løsning, av bærekraft og miljø, og ikke minst av eget omdømme, kan de finne prosjekter å støtte som gir fiskemåka bedre muligheter andre steder. Som en stor samfunnsaktør kan Glava gå inn og sponse flytende øyer til fiskemåkeprosjektet i Kallaksjøen. Kallaksjøen var en større innsjø tidligere, men har i de siste 70 år gjennomgått senking, flomproblemer og erosjonsproblemer pga landbruket. Glava kan også være en pådriver for at kommunen skal opprettholde og restaurere en bedre kantsone til Glomma.

Hekketida varer ikke lenge, og inntil Glava får nødvendige tiltak på plass tenker vi de ansatte må bruke hjelm og vaskefille i de få ukene det står på. Det ville veldig mange av oss andre tenke, for man skyter da ikke fugler sånn uten videre.

Omdømmerisikoen ved tilgriset emballasje kan ikke måle seg mot omdømmerisikoen ved å drepe fugler for å få laget produktet sitt.