Herold

Indias statsminister Narendra Modi besøkte nylig Norge og hadde møter med både kongehuset og norsk politisk ledelse.

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte seg samtidig at han ikke ville bruke noen demokratisk pekefinger overfor India.

Nøkkelaktør

Rivaliseringen mellom vestlige land, Russland og Kina har gjort India til en nøkkelaktør i NATO-landenes strategiske vurderinger. India får økt betydning som balanserende makt i et mer fragmentert internasjonalt system, og dette påvirker hvilke hensyn som veier tyngst i norsk og vestlig politikk. Samtidig endres også hva som løftes frem i offentligheten. Kritiske vurderinger av indisk politikk får mindre gjennomslag når strategisk samarbeid prioriteres, og geostrategiske hensyn veier tyngre enn innenrikspolitiske innvendinger.

India fremstår ikke som en enhetlig politisk aktør. Politiske og sosiale skiller følger religion og kaste.

Minoritet

Muslimer utgjør den største minoriteten, og store deler av lavkaste og dalit-befolkningen står svakt i politiske og økonomiske strukturer. Disse forskjellene preger maktforholdene i landet og danner bakteppe for en politisk utvikling der Hindutva har fått økt gjennomslag. Hindutva er en hindu-nasjonalistisk ideologi som knytter nasjonal identitet til hinduistisk majoritetskultur, og den har sterk forankring i det regjerende Bharatiya Janata Partiet.

Under Modi har denne retningen fått større politisk innflytelse. India omtales likevel ofte som en samlet aktør når landet trekkes inn i en bred geopolitisk ramme der det balanserer mellom Russland, BRICS og vestlige samarbeid.

Forskning på India under Modi, har vist økt press mot religiøse minoriteter, svakere institusjonell uavhengighet og mindre rom for presse og akademia. Slike vurderinger får ulik vekt når India samtidig inngår i vestlige og NATO relaterte strategiske beregninger.

Ideologisk drivkraft

Den hindunasjonalistiske organisasjonen RSS og Modi sitt parti, hører til samme politiske retning. RSS beskrives av forskere og kritikere som en sentral aktør i Hindutva-bevegelsen, med majoritetsnasjonale og disiplinerte trekk.

Flere historikere og kommentatorer har trukket paralleller mellom bevegelsens ideologiske utrykk og fascisme, spesielt gjennom deres fokus på nasjonal gjenfødsel, streng hierarkisk disiplin og fysisk fostring som politisk verktøy. Ved å kombinere ideen om en organisk nasjon med en militant organisasjonsform, fungerer RSS som den ideologiske drivkraften i indisk politikk.

Geopolitiske hensyn

Menneskerettighetskritikk av India følger samme mønster. Hvor tungt slike vurderinger veier, avgjøres ikke bare av dokumentasjon, men av hvor viktig India er i strategiske interesser for NATO-land og vestlige aktører.

Samarbeidet med India handler ikke bare om diplomati mellom to land. Det handler om hvordan geopolitiske hensyn styrer hvilke analyser som får plass, og hvilke tones ned.