Herold

Gaute Midtbøen i Tessungdalen har gjort noe som han tenkt på i flere tiår. Nå har han lagd et museum som viser smedkunsten i Tinn. Nå ønsker han å spre historiene og kunnskapen han har samlet opp over lang tid til grupper som ønsker en opplevelse.

Inne i museet til Gaute Midtbøen er det fylt opp av gjenstander, avisutklipp og bilder fra lenger bak i tid enn du kan tro.

– Her har jeg ljåer fra 22 smeder som jeg har samla, viser Midtbøen.

Ljåene henger på rekke og rad på veggen. Han har samlet mye selv, men også fått av andre for å ta vare på.

Øverst på veggen henger to store blåsebelger som ble brukt til å få luft i smedens ildsted, altså essa. For å oppnå høy nok varme i essa måtte det mye oksygen til. I dag brukes elektriske vifter til denne jobben.

– Den ene har Torjus Rognsjord hatt, og den andre er det Karl Nørstebø som hadde. Den ene fungerer fortsatt, forteller han.

Opplært i bygging og brenning av kullminer

Mens Midtbøen forteller og forklarer, går det bildekarusell på tv-skjermen. Her vises det hvordan en kullmine lages. Dette var en viktig jobb for å lage trekull som smedene brukte. Trekull gir en god og jevn varme som er lett å regulere, og ble foretrukket av smedene.

– Jeg lærte å lage kullminer av Halvor Volland, så jeg har brent en hel del slike. Nå jeg er rundt og holder foredrag om det, for folk vet ikke hvor stort omfang det var, forklarer han.

Tinnljåer til det store utland

Smedene fra Tessungdalen hadde godt rykte, de beste ljåene kom derfra. Resultatet var at titusenvis av ljåer ble eksportert.

– I storsmia på Nord-Skålbø litt lenger opp i veien her, produserte de åtte smedene ti tusen ljåblader i året. Det var ettertraktet å kjøpe ljå fra Tinn, sier Midtbøen som selv er en erfaren og habil smed.

Eksporten gikk til Færøyene, Island og Russland og store deler av Sør-Norge.

Smiing har vært drevet i uminnelige tider i Tinn kommune. I perioder var i underkant av 250 smeder i arbeid.

– Dette var den første industrien i Tinn og det er en fantastisk historie, men det er mange som ikke vet noen ting om det, sier Midtbøen.

Viktig dokumentasjon for framtida

Det som redda mye av historien var boka Tinndølsmeden gjennom 200 år som Tore Fæhn og Sigmund Holte ga ut. De startet å samle stoff til boka på 1970-tallet, og den var ferdig i 1987.

– Boka er som en lærebok å regne, og det står mye om historien. Hadde vi ikke hatt den så tror jeg det meste hadde vært borte, mener Midtbøen.

I boka som heter «Tinndølsmeden gjennom 200 år» er det også intervjuer med kjente tinnsmeder som nå har gått bort. Altså uvurderlig dokumentasjon for Tinn og smedkunsten.

Jernutvinning i Tessungdalen

Midtbøen er et oppkomme av gode historier, fakta og imponerende god på årstall. Blant annet kan han vise til ulike ting som går helt tilbake til eldre jernalder, år 0, Kristi fødsel.

– Denne slaggklumpen her er slagg fra jernutvinning, og den fant jeg da jeg pløyde åkern. Den er datert tilbake til eldre jernalder. Da var det et samfunn her som drev med slikt, sier Midtbøen mens han viser den store klumpen som han først trodde var en stein.

– Hva er en slaggklump?

– Jo, det er avfall fra jernutvinningen. Du starter med myrmalm, og når dette bearbeides kommer jernet ut for seg selv og resten blir avfall, forklarer han.

Den store slaggklumpen han fant på jordet er to tusen år gammel, kanskje eldre, og tidfestet til år 0. Så lurer kanskje mange på hvordan det går an å tidfeste ting så langt tilbake.

Noe av årsaken er formen på klumpen. Det var en utvikling i hvordan de drev jernutvinning. Det vises på hvordan de blant annet brant myrmalmen, og hvor mye jern de fikk ut. Når de for eksempel fyrte med ved, kunne noe av veden bli liggende inni porene, og de fikk ikke opp varmen på samme måte som med kull.

Midtbøen har en egen evne til å formidle kunnskapen han har ervervet gjennom mange år. Han kan historien helt fra starten, og han kan også dokumentere alt sammen. For alle de som liker lokalhistorie er dette et museum som bør besøkes. Dette er spennende kunnskap om hvordan Tinnsamfunnet var for over to tusen år siden og fram mot vår tid.