Hva nå, Ringsaker kommune?
Kommunedirektøren i Ringsaker har innkalt politikerne til årets rammekonferanse 2. og 3. juni. Der skal det redegjøres for kommuneøkonomien, orienteres om utfordringer og muligheter – og ikke minst diskuteres innspill til budsjettet for 2027 og økonomiplanen for 2027–2030.
Hva vil kommunedirektøren si om den økonomiske situasjonen? Det er neppe spesielt dristig å anta at budskapet også i år vil være moderasjon og måtehold. Men står det egentlig så dårlig til?
Kommunestyret vedtok nylig å kjøpe rådhustomta på Globusområdet for 19,5 millioner kroner. Disse pengene kunne vært spart dersom kommunen hadde valgt å bygge på egen grunn på Hymastomta. Tilsvarende var både kommunedirektøren, ordføreren og varaordføreren villige til å kjøpe tomt til ny ungdomsskole av TEMA på Globusområdet for et betydelig beløp. Heldigvis ble forslaget nedstemt.
Etter avisomtaler å dømme var det neppe tomtekostnaden alene som felte saken, men snarere spørsmål om svevestøv og miljøforhold – vesentlige forhold som verken var omtalt i TEMAs salgsprospekt eller i kommunedirektørens saksframlegg.
Misforstå meg ikke: Jeg heier fullt ut på ny ungdomsskole i Brumunddal. Men dersom kommunen virkelig mener alvor med moderasjon og måtehold, bør man selvsagt først vurdere tomter man allerede eier og som egner seg godt til formålene. Store låneopptak til tomtekjøp er med på å binde opp handlingsrommet i framtidige budsjetter.
Dette blir ekstra tankevekkende når vi ser tilbake på nedleggelsen av skoler i Nordre Ringsaker. Da ble det argumentert med at kommunen måtte spare penger. Skoler i bygdene – bærebjelker i lokalsamfunnene – ble lagt ned for å oppnå relativt beskjedne innsparinger. Men millionsummer til unødvendig tomtekjøp godtas uten merkbar bekymring
Våre to styringspartier skrev i sine programmer foran kommunevalget i 2023 at de ville satse både på byutvikling og utvikling av bygdene. Men hvilken positiv utvikling av bygdene kan de vise til så langt i perioden?
Vi har mange byutviklere i sør. Kanskje trenger vi nå også en «bygdeutvikler» som kan hjelpe partiene med å innfri løftene sine.
I kommuneplanen står det at Brumunddal skal prioriteres, samtidig som Moelv skal utvikles som sykehusby. Når det gjelder Brumunddal, har kommunen vist stor handlekraft. Men hva har egentlig skjedd i Moelv?
Må absolutt alle utviklingstiltak i den kommende vertskapsbyen settes på vent til staten har bestemt seg for E6, ny Mjøsbru, Industrivegen og jernbanen? Er det virkelig umulig å starte opp ett eneste kommunalt prosjekt – stort eller lite – før alle statlige avklaringer er på plass?
Her fortjener kommunen ros for etableringen av Bylab Moelv. Det har vært en ubetinget suksess. Kommunen, organisasjoner og enkeltpersoner har kommet med mange gode og konkrete innspill som kan realiseres uavhengig av hva Bane NOR, Nye Veier, fylkeskommunen eller staten til slutt beslutter.
Økonomiplanen for 2026–2029 viser at Brumunddal er tilført investeringer på om lag 855 millioner kroner i perioden. Vertskapsbyen for Mjøssykehuset er foreløpig tilgodesett med 1,5 millioner kroner til Garveriparken.
Kommer det nye innspill under årets rammekonferanse?
Svaret på hva som eventuelt vil komme gjennom nåløyet får vi først når tallene legges fram i november. Men én ting er sikkert: Valgprogrammene fra 2023 forplikter – både når det gjelder byutvikling og bygdeutvikling; ikke minst utviklingen av Moelv som framtidig vertskapsby for Mjøssykehuset.
Vi er mange som venter i spenning på hva administrasjonen og politikerne ender opp med. Og tida går ...