Herold

Etter tre års erfaring på de lavere trinnene velger Raumyr skole nå å ta den fleksible organiseringen opp i mellomtrinnet.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Raumyr skole har i flere år praktisert en mer fleksibel organisering av skolehverdagen.

Modellen, som blant annet innebærer rullering av grupper og tett samarbeid i lærerteam, har så langt vært innført på 1. til 4. trinn. Nå tas ordningen ett skritt videre.

Fra høsten av utvider skolen modellen til å gjelde opp til 6. trinn.

– Vi ser gevinsten av det vi har gjort, og det har vært viktig for oss at vi ikke ventet med denne oppgaven. Nå er vi klare for å sette det i et system for de eldre elevene også, sier rektor Sissel Rua.

Rullerer hver sjette uke

Fleksibel organisering betyr at elevene vil være i både faste og varierende grupper gjennom skoleåret.

– De tilhører først én gruppe og har en kontaktlærer før de etter åtte uker rullerer på det. Da blandes elevene i nye grupper og får en ny kontaktlærer. Slik rullerer det igjen med seks ukers mellomrom gjennom skoleåret, forteller Inger Lise Bringebøen, avdelingsleder for 1–4. trinn.

Før utviklingssamtalen på våren får elevene tilbake kontaktlæreren de hadde høsten før, for å vurdere utviklingen.

– Vi ser at ved å gjøre det på denne måten så blir voksen-relasjonen styrket. Alle barna blir godt kjent med alle lærerne, og ved fravær er det lettere at det kommer en annen lærer inn. Det gir en trygghet og stabilitet for elevene, sier Rua.

– Ikke mine eller dine elever

Skoleledelsen understreker at utvidelsen er et resultat av en grundig prosess. De har blant annet høstet erfaringer fra fadderskolen Oksenøya i Oslo.

– Dette er basert på et gjennomarbeidet system som vi har jobbet mye med, sier assisterende rektor Rune Danielsen.

Han legger til at erfaringene fra 1. trinn viser at elevene får mer lek og mer samarbeid på tvers, som gjør at de blir godt kjent med alle på trinnet sitt.

– Vi ser at det er våre elever, ikke bare mine eller dine elever. Det er en stor endring i tankesettet.

Slik fungerer organiseringen

Ordningen krever at lærerne må jobbe mer sammen i team.

– Vi får utnyttet lærernes fagkompetanse og ressurser på best mulig måte. Samtidig krever det mer samarbeid enn ved vanlig skoleorganisering, det er et lærerteam som har lik organisering, like regler og like planer, sier Rua.

Det er viktig for dem at de samme rutinene møter elevene, uavhengig av hvilken gruppe de er i og hvilken lærer de har.

– Lærerne gir uttrykk for at de sammen om barna, det er et team med flere styrker. Når vi spør lærerne nå, vil de ikke tilbake til den gamle organiseringen.

Ble møtt med skepsis

Da skolen først innførte ordningen for tre år siden, møtte de mye skepsis og usikkerhet. Flere uttrykte frykt for kaos og lite struktur, og fikk kommentarer som: «dette bør dere styre unna».

Med tre års erfaring i ryggsekken opplever de nå at mange er fornøyde med ordningen.

– Vi har nylig hatt en undersøkelse hvor de foresatte blant annet svarte på ordningen, den viser at de aller fleste er fornøyd. Noen kommenterer at det er vanskelig med bursdager og at foreldrene ikke blir så godt kjent, sier Bringebøen.

Dette svarte foreldrene i undersøkelsen

De vanligste spørsmålene de får, handler om hvordan de kan ta vare på barns behov dersom barnet har andre behov og trenger en trygg voksen.

– Det er legitime spørsmål, og det er slike ting vi diskuterer i teammøtene før hver rullering. Har du et barn med ekstra behov for trygghet og stabilitet, fortsetter eleven med de samme voksne rundt seg, men får for eksempel nye elever i gruppen, forklarer Danielsen.

Nytt på mellomtrinnet

Selv om de har gode erfaringer med ordningen på småskoletrinnet, vil det bli noe annerledes når de nå innfører den på sjette trinn.

– Det blir spennende også for vår del, det er et annet fagtrykk der. Vi vet at elevene mestrer når de får oppgaver på sitt nivå, og vi tror at dette er en god måte å fange opp alle elevene på, sier Danielsen.

De har valgt å ikke innføre det for sjuende trinn, da det vil bli for kort tid før de skal videre til ungdomsskolen. Målet er at hele skolen skal inn i et løp med fleksibel organisering.

– Det er viktig å si at ingenting er hogd i stein, og vi gjør det ikke bare for å gjøre det. Vi gjør det for en bedre skolehverdag med bedre læringsutbytte. Vi vil at skolen skal være i endring i takt med samfunnet, og dette er vår måte å legge til rette for det på, avslutter Rua.