Herold

– Dette handler i liten grad om motorferdsel, og i stor grad om hvem som får definere hva som er «ekte» samisk kultur, skriver Vibeke Larsen, leder i Nordkalottfolket.

1. mai 2026 kan bli stående som dagen da Sametingets flertall aksepterte at staten fortsatt skal dele samene inn i A- og B-lag. Sametinget vedtok sin uttalelse til ny motorferdsellov og samtykket til regjeringens rangering av samene. Nordkalottfolket foreslo likeverdige rettigheter til tradisjonell samisk utmarksbruk, meahcásteapmi, i den nye motorferdselloven. Vi foreslo en rett til nødvendig motorferdsel knyttet til fiske, høsting, vedhogst, tilsyn og bruk av tradisjonelle høstingsområder.

Norske Samers Riksforbund (NSR) og flertallet stemte i stedet fram en geografisk avgrenset dispensasjonsordning for samer i Finnmark og Nord-Troms. Samer sør for Nord-Troms blir stående utenfor når samiske rettigheter fordeles, og samer utenfor reindrifta må fortsatt søke om lov til å utøve sin egen naturbrukskultur.

Det er et bevisst politisk valg – og det står i direkte motsetning til alt man ellers sier om forsoning, likeverd og kampen mot fornorskning.

Dispensasjon kan ikke erstatte rett

En dispensasjon er ikke en rettighet. Det betyr at man må be staten om lov til å utøve egen kultur, fordi aktiviteten i utgangspunktet er forbudt.

Når staten gir reindrifta direkte rettigheter i loven, mens andre samer fortsatt må søke om lov til å kjøre til fiskevann, hente ved eller føre tilsyn i tradisjonelle områder, sender staten samtidig et signal om at noen samiske kulturutøvere er mer verdt enn andre. Og sametingets flertall har nå samtykket til at slik skal det være.

Sannhets- og forsoningskommisjonen var tydelig på at myndighetenes kontroll over samers naturbruk gjennom søknader, tillatelser og byråkrati har vært en del av fornorskningen. Likevel er det nettopp dette systemet NSR nå velger å videreføre. Dette er verken likeverd eller forsoning.

Legitimerer et fornorskende system

Meahcásteapmi er ikke hobby eller frikjøring, som NSR viker å omskrive det til. Det er fiske, jakt, vedhogst, høsting og bruk av naturen slik samiske familier har gjort gjennom generasjoner. Det er kultur, språk og identitet.

Nordkalottfolket foreslo en regulert og avgrenset rett til nødvendig motorferdsel knyttet til meahcásteapmi, med klare krav om at ferdselen ikke skal gi vesentlig skade på naturen eller andre hensyn loven skal ivareta.

Likevel mener NSR at sjøsamiske og fastboende samiske miljøer fortsatt skal være avhengige av dispensasjoner og forvaltningsmessig skjønn, mens bare reindrifta anses som verdig nok til egne rettigheter i loven. Det er også verdt å merke seg at det er kun samer i Nord-Troms og Finnmark som er funnet verdig til dispensasjonsadgang hos NSR.

Dette handler i liten grad om motorferdsel, og i stor grad om hvem som får definere hva som er «ekte» samisk kultur.

Forsoning i taler – ikke i praksis

Samiske samfunn finnes i hele landet. Samisk kultur bæres også av sjøsamer, markasamer, bygdesamer og samer sør for Nord-Troms. Likevel behandles samer utenfor reindriften altfor ofte som mindre viktige når rettigheter skal fordeles.

Det er nettopp denne forskjellsbehandlingen som har skapt avstand, mistillit og splittelse i det samiske samfunnet gjennom generasjoner. Derfor er det alvorlig at NSR nå legitimerer et system der noen samer får rettigheter direkte i loven, mens andre fortsatt må stå med lua i hånda.

NSRs argumentasjon mot å lovfeste rettigheter for andre enn reindrifta bygger i stor grad på frykt for misbruk av motorferdselsretten. Nordkalottfolket mener det ikke finnes grunnlag for å mistenkeliggjøre samer og andre som driver tradisjonell utmarksbruk utenfor reindriften. Vi forstår rett og slett ikke hvorfor disse skal stemples som potensielle lovbrytere.

Et folk blir ikke likeverdig fordi politikere holder vakre taler om forsoning. Et folk blir likeverdig når rettighetene gjelder alle. Når noen samer får rettigheter direkte i loven, mens andre fortsatt må søke, dokumentere og håpe på et ja, handler det ikke lenger bare om naturforvaltning. Da handler det om hvilke samer staten og NSR mener er verdt å satse på.

Nordkalottfolket kommer ikke til å godta at samiske rettigheter skal avgjøres av næringstilknytning eller nærhet til makta. Kampen for samisk likeverd i utmarka fortsetter.