Herold

Debatten om framtidens ungdomsskoler i Lillehammer handler naturligvis om økonomi. Når prislappen på skoleutbygging vokser, er det forståelig at mange reagerer. Samtidig må vi passe oss for å redusere diskusjonen til bare å handle om byggekostnader. Skole handler først og fremst om innhold, læring og mennesker.

Prislappen overrasker: – Vond følelse

Som leder av KFU i Lillehammer er jeg enig i mye av det som kommer fram i debatten om betydningen av gode skolebygg og hensiktsmessige læringsarealer. Størrelsen på klasserommene er ikke en detalj – det er et viktig pedagogisk verktøy.

I dagens skole skal lærerne håndtere store variasjoner i elevgrupper, ulike behov og stadig flere krav til tilrettelegging. Da trenger man rom som faktisk fungerer i praksis. For små eller lite fleksible klasserom gjør det vanskeligere å skape ro, gode læringssituasjoner og nødvendig oppfølging av elevene.

Det er lett å tenke at man kan spare penger ved å bygge mindre eller kutte i arealer. Min bekymring er at slike kortsiktige innsparinger raskt kan føre til høyere driftskostnader senere. Når de fysiske rammene ikke støtter god undervisning og inkludering, kan behovet for spesialtilpassede tilbud og ekstra oppfølging øke. Det betyr flere tiltak, større belastning på ansatte og høyere kostnader over tid.

Vi må tørre å se sammenhengen mellom skolebygg og kvaliteten på opplæringen. Et godt læringsmiljø kan forebygger utenforskap og bidrar til at flere elever mestrer den ordinære undervisningen. Det er ikke bare bra for elevene – det er også god økonomi.

Lillehammer trenger framtidsrettede skoler som både elever og ansatte kan fungere godt i over mange år. Da må vi tenke helhetlig, ikke bare på investeringskostnaden her og nå.

Skole er en investering i mennesker. Derfor må vi bygge skoler som gir rom for læring, trygghet og inkludering – ikke bare skoler som er billigst mulig å sette opp.