Herold

Det blir ikke lett å fatte vedtak om framtidig skolestruktur i Øksnes. Det er mange hensyn å ta, og ikke minst sterke meninger.

Onsdag denne uka gikk fristen ut for å sende inn høringsuttalelser til skolestruktursaka i Øksnes. Blant innspillene som er sendt inn er 497 underskrifter til støtte for Alsvåg skole. Antallet tilsvarer en tiendedel av kommunens befolkning.

Alsvåg skole er én av to skoler igjen i Øksnes. Over flere år har sentralisering og strukturprosesser ført til at de øvrige skolene er blitt nedlagt. Dermed står det bare igjen de to skolene på Myre og i Alsvåg.

Selv om Alsvåg er klart mindre i elevtall enn Myre, er det i vesterålsk målestokk en stor skole, og det er sjelden at skoler av denne størrelsen havner på hoggstabben.

Skolen befinner seg også i en del av kommunen med mange innbyggere, hvor det også er stor aktivitet og mye næringsliv. Det er med andre ord mye som teller for at bygda bør få beholde skolen.

På den andre siden finner man ikke noen av de typiske utfordringene som pleier å veie tungt når det er snakk om sentralisering av skolestruktur.

Elevene som i dag sokner til Alsvåg skole, vil selv om de i framtida må busses til Myre, få kortere skoleveg enn noen av elevene som hører heime på Myre skole i dag. Det i seg selv er ikke et argument for skolenedleggelse, men viktig å ha med seg i debatten.

Øksnes kommune står i – i likhet med mange andre kommuner i Norge – i en vanskelig situasjon økonomisk. Det er store endringer i demografien, med stadig flere eldre som trenger omsorg og ikke like stor tilvekst av skoleelever. Slike endringer krever at kommunen gjør tilpasninger i egen drift, dersom inntektene ikke øker med kostnadene. Det vil aldri være populært å endre skolestrukturen, og det krever at beslutninga er tatt på et grundig og godt grunnlag.

Store strukturendringer, som endrer kommunen både på kort og lang sikt, skal ikke være enkle å gjennomføre. Innbyggerne stiller strenge krav til administrasjon og politikere, og krever med rette at alle steiner snus og at alle mulighetene utredes.

I Øksnes finnes det et økonomisk handlingsrom som ikke er utnytta. Kommunen er en av få som ikke har eiendomsskatt. Her finnes muligheter for nye inntekter, som flertallspartiene ikke ønsker å utnytte. Høyre og Frp vektlegger tungt at en slik skatt vil være uheldig for næringslivet og ikke minst påføre innbyggerne nye kostnader, på toppen av alt annet. Å innføre eiendomsskatt vil også være et vanskelig valg, uansett hvor gode grunnene er.

Bakgrunnen for diskusjonen er sjølsagt en vanskelig kommuneøkonomi, og en kommuneøkonomi uten utsikter til bedring. Det vil bety vanskelige valg for Øksnes – og mange andre kommuner. For det er ikke enkelt å finne en plass å kutte kostnader, hvor det ikke vil gjøre vondt.