Hvilke konsekvenser kan pågående blokade av Hormuzstredet fryktes å få – globalt og langsiktig?
Plus
Hos NRK Dax18 kunne vi 04.05.26 notere oss følgende kommentar ved Dagens Næringslivs Bård Bjerkholt: «På et tidspunkt går lagrene tomme. Da må man drive hardhendt rasjonering av olje, enten via prisene, eller via andre rasjoneringsmekanismer. Kjøreforbud, forbud mot å fylle mer enn et visst antall liter på bensinstasjon, noe som er tilfelle i mange asiatiske land.»
Utvalgte avsnitt gjengitt fra artikkel publisert 10.05.26 signert Mark A. Shryock gir innblikk (muligens noe tendensiøst dramatisert) i hvordan situasjonen etter hvert konkretiseres – først og fremst i USA – men må ikke Europa og verden for øvrig forventes å bli nokså tilsvarende berørt av selve realitetene i dette?
«USA VIL MERKBART MANGLE ANVENDBAR OLJE INNEN 4. JULI»
Denne studie er gjennomført via fire separate store språkmodeller. Hver påstand er kryss-sjekket mot U.S. Energy Information Administration, det internasjonale Energibyrå, Bloomberg, Goldman Sachs, JPMorgan, Fortune, the Associated Press, Reuters, PBS, CNN, og FN. Ekspertvurderinger fra Carlyle Group, Rystad Energy, Shell, Chevron, og EIAs egen administrator er verifisert. Dette er den globale oljeforsynings dokumenterte, kildebaserte, verifiserte prognose slik den framstår akkurat nå, 8. mai 2026. Dataene tilsier at USA vil oppleve betydelig underskudd på anvendbar olje innen 4. juli 2026.
Produksjon av mat er avhengig av diesel, og nettopp diesel er hva som først tar slutt.
«DET SISTE TANKSKIPET»
- mai 2026 ankom et tankskip under Hong Kongs flagg Californias havn Port of Long Beach. Det fraktet to millioner fat råolje produsert i Irak lastet i Basra 24. februar, fire dager før USA og Israel begynte operasjonen Epic Fury mot Iran, og Hormuzstredet ble stengt. Dette tankskipet var det siste med oljefrakt fra Midtøsten som nådde Amerikas kyst. Bryon Stock, direktør for et av Vestkystens største raffinerier Chevron El Segundo, omtaler dette som «en situasjon helt ulik noe jeg har vært vitne til gjennom 27 års karriere.» Hans raffineri mottar normalt 20 % av sin råolje fra den arabiske Gulf, denne andelen er nå lik null.
California importerer ca. 60 % av sin råolje, de ca. 20 % av dette som kom fra Midtøsten faller plutselig bort. I to måneder har verden nytt godt av olje som allerede befant seg langs sjøveiene. Dette flytende lageret maskerte det fulle omfang av hva som skjer. Det lot folk tenke at dette bare dreier seg om noe forbigående hos bensinstasjonene. Den illusjonen ble brutt 3. mai ved Long Beach. Det dreier seg ikke lenger om priser. Vi er på vei inn i fysisk mangelsituasjon, et punkt hvor drivstoff ikke lenger er tilgjengelig for noen pris fordi det ikke finnes mer å selge.
«HVA SKJEDDE MED STREDET»
I løpet av uken fram til 3. mai hadde ifølge Lloyd’s List bare 40 skip passert Hormuzstredet, altså daglig gjennomsnittlig 5–6. Før krigen passerte daglig 120. Det betyr en 95 % kollaps i kommersiell shipping gjennom verdens viktigste oljekorridor. I slutten av april rapporterte den Internasjonale Maritime Organisation at omtrent tjue tusen sjømenn og to tusen skip sto fast i den Persiske Gulf.
Forsikringsfirmaer nekter å dekke for krigsrelatert risiko ved passasje gjennom Hormuz, og London Joint War Committee har utvidet sine utpekte høy-risiko-soner. Forsikringspremier ligger under den aktuelle krigsrisiko på fire til seks ganger nivåene før krigen. Også fartøyer villige til å våge å passere møter forsikringskostnader som gjør et forsøk økonomisk uforsvarlig.
«DIESEL TAR SLUTT OG DA STOPPER ALT»
Diesel er langt viktigste energikilde for drift av transportvogner, traktorer, innhøstingsmaskiner, trailere med kjølesystemer som sørger for matens holdbarhet på vei til dagligvareforretningen, godstog som frakter vogner med korn. Redusert tilgang på diesel skaper generelle utfordringer for den forsyningslogistikk som er avhengig av alt dette.
FN har allerede slått alarm: Blokaden av Hormuz skaper frykt for en global matvarekrise.
FAOs økonomer advarte om at situasjonen kunne forverres, særlig hvis stater innfører restriksjoner for å beskytte egne forsyninger, noe man tidligere har opplevd. Prisene på gjødsel stiger allerede i og med at produksjon av nitrogengjødsel avhenger av naturgass, en råvare som også rammes av sviktende tilgang grunnet blokade i Hormuz.
Prisen på gjødsel i California har nådd mellom 450 og 575 dollar pr. tonn.
CNN rapporterte at oljekrise kan bli en krise som omfatter alt.
«KOLLAPS I FLYTRAFIKK HAR ALLEREDE BEGYNT»
- mai 2026 innstilte Spirit Airlines alle operasjoner. American Airlines anslo for 2026 sine drivstoffutgifter å ligge 4 milliarder dollar høyere enn året før. Delta rapporterte en 2 milliarder overskridelse i drivstoffutgifter for andre kvartal alene. Sitat fra magasinet Fortune: «Vi er som søvngjengere på vei inn i en truende katastrofe.» Tallenes tale er øredøvende, og verden går i søvne.
«EN ’FORSINKELSESFAKTOR’ PÅ INNTIL 64 UKER»
La oss betrakte et saksforhold som burde frata enhver politisk makthaver nattesøvnen: Hvis Hormuzstredet skulle gjenåpne – komplett og permanent – akkurat denne ettermiddagen, ville ikke den første dråpe drivstoff med opprinnelse den Persiske Gulf nå en bensinstasjon i Midtvesten før noen gang sent i august eller i september 2026, altså 12–14 (-16) uker fra nå.
Matematikken er følgende: En Very Large Crude Carrier trenger grovt regnet 40 dager på reisen fra den Persiske Gulf til USAs kyst. Straks råolje er kommet til et raffineri begynner en flere ukers prosess før den er blitt anvendbart drivstoff. Deretter må det raffinerte produkt transporteres fra raffinerier på kysten til innlandets distribusjonspunkter, hvilket tar ytterligere 10–14 dager via rørledninger og transportvogn. Til sammen grovt anslått 12–14 (-16) uker fra Stredet til bensinstasjonen – uansett hva som skjer på det diplomatiske plan, uansett hvilken avtale som måtte lykkes, uansett hva en eller annen politiker måtte love. Den fysiske realitet bak oljetransport over havene, raffinering og distribusjon til 150.000 bensinstasjoner kan ikke komprimeres. Ingen «executive order» eller twittermelding fikser dette.
Bekreftet på Bloomberg: «Det tar 3+ måneder bare å begynne å få systemet i gang igjen.» Men den totale tidslinje til gjenopprettet flyt vil strekke seg over minst et år. Barrierene er langt flere enn transitt-tiden. Sjøveiene må sikres, og maritime forsikringsfirmaer må overbevises om at dette faktisk er besørget – og Lloyd’s i London vil trolig opprettholde forsikringspremier beregnet i lys av krigsrisiko i månedsvis etter en eventuell fredsavtale. Skip må reposisjoneres. Produksjon som ble avbrutt må restartes, en prosess som ifølge erfaringer fra gjenåpning etter COVID kan ta opp til to år. Mer enn to millioner fat pr. dag av Midtøstens raffinerikapasitet er stengt eller ødelagt. Selv med en fredsavtale hypotetisk inngått i morgen vil gjenopprettelse ta år.
Mark A. Shryock
Based in Clayton, GA, Mark is an artist and writer. Previously an international professor and PhD fellow in India, he studied spirituality, Tagore, and cultural studies. He holds an Honorary Professorship at the School of Ancient Wisdom.