Herold

Alver må bygges for hele kommunen – ikke bare for sentrale strøk

Alver er en kommune med sterke bygder, et mangfold av lokalsamfunn og et stort potensial. Likevel står vi nå ved et veiskille. Kommuneplanens arealdel vil avgjøre om Alver blir en kommune med levende nærsentre og varierte bomiljø, eller om vi gradvis utvikler oss til en tett drabantby til Bergen – med overbelastning i sør og svekkede bygder i nord.Samfunnsdelen sier det tydelig: Hele kommunen skal tas i bruk, og nærsentrene skal styrkes. Arealdelen må derfor bli et verktøy for å gjennomføre det vi allerede har vedtatt politisk. Da må planleggingen følge én grunnleggende regel: vekst og utvikling skal ikke samles ett sted, men bygges gjennom mangfold i hele kommunen.

Lindås – et lokalsenter med nøkkelrolle mot Mongstad

Mongstad har de siste årene utviklet seg fra å være et rent industrifelt til en arena for ny teknologi, grønn industri og nye arbeidsplasser. Denne utviklingen vil fortsette og vil gi arbeidsplasser, mange arbeidstakere vil ønske å bo nær arbeidsplassen sin.Hvis vi ikke legger inn nye boligfelt og spredt bebyggelse på Lindås, vil veksten gå til nabokommuner som Austrheim – og pendlingen vil øke. Det betyr mer trafikk på veinettet i sør, mer klima- og miljøbelastning og mindre lokalt næringsliv i Lindås.Lindås må derfor få tydelige, konkrete boligområder i arealplanen – både feltutbygging og spredt boligbygging med kort vei til natur og lokale tilbud.*Vikebø/Rossland – utvikling krever handling, ikke bare gode intensjoner *

Vikebø/Rossland har lenge hatt potensial som nærsenter, men utviklingen har stått stille. Årsaken er i hovedsak mangel på byggeklare tomter og krav som fungerer som rekkefølgetiltak for veg og vatn. Dette kan løses.For å skape vekst må kommunen:

Hvis vi mener alvor med å utvikle Vikebø/Rossland som nærsenter, må det vises i arealplanen – ikke som visjon, men som konkrete arealvedtak.*Mangfold i bosetting – nøkkelen til robuste lokalsamfunn. *

Alver skal ikke bygges som én stor drabantby eller bakgård til Bergen, men som en kommune der folk kan bo ulikt, i ulike livsfaser. Det betyr:

Variert boligstruktur.

Spredt boligbygging i bygder.

Boligfelt i nærsentre.

Rimelige tomter for førstegangsetablerere.

Boliger nær natur og lokale aktivitetsmiljø

Barn og ungdom trenger hverdagsliv i nærmiljøet: Vennekultur, idrett, trygge skoleveier, fritidsarenaer. Dette får vi ikke ved å presse all utvikling mot én korridor sør i kommunen. Vi får det ved å satse på Manger, Lindås, Ostereidet, Vikebø/Rossland og andre nærsentre – samtidig.Knarvik og Frekhaug – en god utvikling som kan gå feil veiDet bygges mye i Knarvik/Frekhaug, og vi risikerer å få en seniorlandsby – kanskje uten å at kommunen har hatt intensjon om det. Mange boliger er markedsført mot eldre målgrupper, og prisnivået stenger ute unge og førstegangsetablerere. På kort sikt kan dette gi kommunal kostnadsgevinst i helse og hjemmetjenester. På lang sikt gir det et stort problem, ensidig demografi.Et sentrum uten barn og unge mister energien som skaper lokalsamfunn. Et sentrum som bare vokser i én livsfase, mister mangfoldet som gjør at generasjoner møtes. Derfor må arealplanen stille krav om:

Sosial bærekraft handler om mer enn tjenester – det handler om hvem som faktisk bor der.Mikrohus, hyttekolonier og fritidsmuligheter for flereAlver har mange fritidsboliger, men lite strategi. Den neste arealplanen må åpne for nye løsninger som små hytter, mikrohus og hyttekolonier med dyrkningsarealer, fellesskap og lavt naturfotavtrykk. Mange ønsker hageflekk og friluftsliv, ikke 150 m² hytte med fire soverom. Slike hyttekolonier og mikrohus kan legges både ved sjø og i høyere lende – og kan kombineres med lokalt reiseliv og små næringsinitiativ, uten å beslaglegge store kystområder.Dette gir fritidsliv for flere, styrker lokal handel og holder større areal ubygd. Alver kan bli pilot for en ny type grønt fritidsliv i Norge.Nærsentre trenger mer enn boliger – de trenger offentlige arealerHvis Lindås, Manger og Ostereidet skal vokse, må kommunen sikre:

Det holder ikke å bygge boliger dersom tjenestene sentraliseres tilbake til Knarvik. Slik mister vi både arbeidsplasser og lokalmiljøer i bygdene. Kommunen må derfor avsette arealer for fremtidige tjenester – og planlegge offentlig utvikling samtidig med boligutvikling.Alver må velge en kursSkal vi bygge en kommune som har plass til både unge, barnefamilier, voksne og eldre, der folk kan bo og leve der de identifiserer seg, med tjenester og arbeidsliv i nærområdet – da må arealplanen ta mer ansvar. Den må:

Det er summen av utvikling og vern, av små felt og store planer, av mangfold og styring – som avgjør hvordan Alver skal bli.Vi kan risikere bli en drabantby til Bergen, eller vi kan bli en kommune som bygger levende bygder, sterke nærsentre og et mangfold av steder å bo og leve.Valget tas nå – i arealplanen.

• Sikre nye tomteområder.
• Vurdere justering og etappevis gjennomføring av rekkefølgekrav.

• Legge inn fleksible boligtyper, også spredte og lavtettet boligfelt

• Variert boligstruktur.

• Spredt boligbygging i bygder.
• Boligfelt i nærsentre.
• Rimelige tomter for førstegangsetablerere.

• Boliger nær natur og lokale aktivitetsmiljø

• Boligvariasjon i nye prosjekter.

• Rimeligere etableringsalternativer.

• Spredning av boligvekst til andre nærsentre.

• Tomter til barnehager og skoler.

• Areal til helse og omsorg.
• Møteplasser, kultur og frivillighet.