Herold

Donald Trump er den mest korrupte presidenten i USAs historie med god margin. Nå har han satt en uslåelig rekord.

Det er nesten ufattelig hvilken formue Donald Trump på rekordtid har bygget opp gjennom bestikkelser, utpressing og maktmisbruk. Selv i en autoritær stat ville verden reagert på en leder som så skamløst bruker posisjonen til å berike seg selv og sine.

Siden han ble sverget inn for et drøyt år siden har hans personlige formue økt med seks milliarder dollar, inntekten hans med halvannen milliarder dollar, i følge Forbes, en rangering som Trump i yngre år gjorde alt for å lyve seg inn på.

Dette er trolig et forsiktig estimat. Andre har anslått formuen å være betydelig høyere. Milliardene renner i hvert fall inn til Trump og familien hans fra alle kanter, nær og fjern, men de siste dagene kan han ha satt en uslåelig rekord i skamløshet.

Mandag ble det kjent at han har inngått et forlik med justisdepartementet etter å ha saksøkt skattemyndighetene for ti milliarder dollar fordi en ansatt for flere år siden lekket opplysninger om ligningen hans. Presidenten saksøkte altså sin egen administrasjon for et fantasibeløp og presset frem et forlik med sin egen justisminister. Selv Richard «I’m not a crook» Nixon ville ha rødmet over en slik frekkhet.

Det såkalte forliket på 1,5 milliarder dollar skal utbetales til et fond for folk som er blitt urettferdig behandlet av myndighetene, slik Trump ser det; for eksempel gjengen som stormet Kongressen 6. januar, ble dømt til lange fengselsstraffer for oppvigleri og vold mot politiet og siden benådet av Trump. Flere av dem tilhører militiagrupper som Proud Boys og Oath Keepers.

Men frekkest av alt, Trump sikret seg samtidig en garanti for at selvangivelsene hans ikke skal bli gransket, verken nå eller i all framtid. Avtalen omfatter også hans to sønner, Eric og Don jr. Skattejurister mener avtalen er så tvilsom at den neppe er lovlig, men det har aldri stoppet Trump.

I praksis er det Donald Trump som råder over milliardene i fondet. Det er heller ikke det eneste «slush»-fondet han styrer som om det er hans eget. Inngangsbilletten til det famøse «Board of Peace» er på flere milliarder fra røverstater som med det kjøper seg goodwill hos USAs president. I tillegg har han bevilget 1,5 milliarder fra det amerikanske utenriksdepartementets bistandspost. Hvem styrer «fredsrådet»? Trump selv på livsstid.

Den største inntektskilden er trolig diverse kryptovaluta, hvor blant annet Saudi Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater skal ha investert milliardbeløp. Dagen før innsettelsen ble det kjent at Emiratene hadde kjøpt seg inn med 500 millioner dollar. Noen måneder seinere fikk de solid avkastning i form av adgang til Nvidias sensitive KI-teknologi.

Selv om Trump først og fremst sørger for seg og sine, er det ikke veldedighet eller idealisme som gjør at de amerikanske oligarkene bruker milliarder på Trumps valgkamper, eller finansierer en reklamefilm for Melania. De får rikelig betalt i form av offentlige kontrakter, dereguleringer og andre fordeler. Hele 17 håndplukkete toppsjefer og en sønn var med til Kina nylig. Det var knapt plass til de tre diplomatene som aller nådigst fikk være med.

Som eiendomsinvestor var Trump aldri en av gutta på Wall Street, men han vil så gjerne. Børsen er den eneste indeksen han har respekt for, som målestokk for økonomisk suksess, også når det gjelder landets økonomi. Det er mulig forelskelsen skyldes at finansmarkedene er lettere å manipulere enn seigere parametre som sysselsetting og inflasjon. Som president sitter han på verdifull børssensitiv informasjon om tollpolitikk, kriger og kontrakter, og mye tyder på at den har kommet til nytte for både Trump og hans medarbeidere.

Selv er han under gransking for egne aksjekjøp. Trump har vært en aktiv daytrader i hele perioden. Bare i første kvartal i år foretok han over 3700 transaksjoner, eller rundt ni i timen, avslørte nylig MS Now. Han gikk tungt inn i blant annet Microsoft og Amazon like før store offentlige kontrakter ble annonsert, og jaggu traff han ikke også blink da han satset på Nvidiea like før selskapet fikk tillatelse til å eksportere KI-chips til Kina. Han kvier seg heller ikke for å anbefale aksjer han liker og har tro på.

Å kalle Trumps oppførsel for rolleblanding, er åpenbart for mildt. Det virker knapt som han ser noe skille mellom presidentembedet og privatpersonen. Han oppfører seg som en eneveldig konge. Han selger benådninger uten blygsel. Prisen er visstnok en million dollar for mindre hvitsnippforbrytelser. Narkobaroner fra Honduras må kanskje betale mer. Pengene går neppe til å finansiere helsevesenet.

Igjen er det grunn til å spørre hvorfor systemet ikke stopper ham. Finns det ikke klare regler mot å motta pengegaver fra utlendinger, for eksempel? Joda, de finns og har vært respektert gjennom tidene. Historien sier at den ærlige Abraham Lincoln (han hadde til og med kallenavnet «honest Abe») skrev til Kongressen og spurte om han for en gangs skyld kunne beholde en gave. Det dreide seg om noen elefanttenner fra Siam. Kongressen svarte blankt nei.

Nå leet ikke Kongressen på et øyebryn da Trump takket ja til en Boeing 747 fra Qatar, og velgerne hans ser heller ikke ut til å reagere. De sier at Washington har alltid vært en korrupt sump, og det er like ille på begge sider. Trump er bare en smartere forretningsmann.

Selv har han svart på beskyldningene med et skuldertrekk: Jeg fant ut at ingen bryr seg, og dessuten har jeg lov.

Så lenge republikanerne har flertall i Kongressen og i høyesterett, kan han ture frem nærmest som han vil. Hvis demokratene vipper makta etter mellomvalget, er det likevel vanskelig å stoppe en som blåser i alle normer og regler og attpåtil har immunitet fra landets øverste domstol. Det kan hende de i stedet blir nødt til å gjøre det på den gamle måten, å lage bedre lover som tar høyde for at mannen i Det hvite hus oppfører seg som en korrupt gangster.