Herold

Helsedirektoratet tar grep etter advarsel om brutal nettsekt. - Det er barna våre vi snakker om, sier helsedirektøren.

- Helsepersonell må spørre barn om livet deres på nett før det er for seint. Vi kan ikke sitte og se på uten å involvere oss. Det er barna våre vi snakker om. Derfor bør spørsmål om barn og unges digitale hverdag inngå som en naturlig del av kartleggingen, på lik linje med spørsmål om hvordan barn har det hjemme, på skolen og med venner, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Bakgrunnen er at politiet og Kripos den siste tida har satt søkelyset på det ekstreme sektfenomet «The Com» - som sprer voldelig, krenkende og manipulerende innhold på internett.

Tirsdag avholdt Kripos en fagdag om temaet for helsepersonell, skole, barnevernsansatte med flere. Her kom det fram at 100 selvdrap globalt kan knyttes til internettsekten.

The Community

Ekstreme, voldelige nettsamfunn eller «kulter» har vokst fram som et globalt fenomen.

De ulike nettsamfunnene har sitt utspring i The Com – kort for The Community – som er det overordnede internasjonale nettverket. Aktørene har ingen klar motivasjon, men det beskrives overlapping mellom blant annet nihilisme, okkultisme, ekstremisme og seksuelle overgrep mot barn.

Noen av nettsamfunnene har koblinger til høyreekstreme miljøer som hyller terror og vold for å «ødelegge samfunnet».

Miljøene sprer ekstremt voldelig innhold, utnytter sårbare barn og unge og forsøker å radikalisere dem til å begå svært alvorlige handlinger mot både seg selv og andre. Internasjonalt er flere av gruppene definert som terrororganisasjoner.

Fordeler seg på:

CyberCom: Internettlovbrudd som hacking, doxing (å publisere sensitive personopplysninger om en person med formål om å skade dem) og swatting (falske nødsituasjoner eller trusler som lurer politiet til å aksjonere mot en bestemt person).

SextortionCom: Seksuelle overgrep, produksjon av overgrepsmateriale, og selvskading og selvdrap.

OfflineCom: Lovbrudd utenfor internett. Tagging, knusing av ruter, knivstikkinger, vold - alle eskaleringsnivåene.

Kilde: Kripos

- Mye av kompetansen helsepersonell har om traumer, vold og overgrep, kan overføres til den digitale arenaen. Fokus på barn og unges digitale liv handler derfor i stor grad om å bruke eksisterende kompetanse i en ny kontekst, heller enn å være ekspert på digitale plattformer, sier Lofthus.

Klar oppfordring

De som allerede er utenfor eller strever med psykiske helseutfordringer, er særlig utsatt for å bli rekruttert inn i miljøene.

Disse blir presset til å begå ekstreme handlinger som «slaver» av en «mester», og selvskading, tortur og drap av kjæledyr, samt voldshandlinger, seksuelle krenkelser og drap og selvdrap direktesendes i chattegrupper på internett.

«The Com» - eller «The Community» - består av flere undergrupper. «764» er den mest kjente av dem i Norge, og kan kobles til flere norske straffesaker. Både Kripos og PST, politiet, justisminister Astri Aas-Hansen og barneombud Mina Gerhardsen har tidligere slått alarm.

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som ba Helsedirektoratet om å informere helsepersonell om fenomenet. Med ny kunnskap skal blant annet fastleger, legevakter og barne- og ungdomspsykiatrien fange opp barn i risikosonen - før de trekkes inn i miljøer det er vanskelig å komme ut av.

- At vi nå sender ut kvalitetssikret informasjon om ekstreme nettsamfunn og andre skadelige miljøer på internett, vil øke bevisstheten og handlingskompetansen til de som jobber med barn og unge i helsetjenesten. Det trengs mer kunnskap, så jeg oppfordrer alle til å sette seg inn i det som nå sendes ut, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Han understreker at voksne må vite hva barna gjør på nett, gi dem råd og veiledning som også handler om farer, og være tilgjengelige om de opplever noe ubehagelig.

- Ekstreme nettsamfunn som «764» er en liten del av skadelige miljøer på internett, men konsekvensene for dem som rammes er store. Vi er også bekymret for radikalisering og ekstremisme på nett, kriminelle nettverk som rekrutterer digitalt, og barn og unge som blir utnyttet seksuelt gjennom digitale plattformer.

Dette bør du se etter:

Den første kontakten med barn og unge skjer ofte via chat på åpne sosiale plattformer som Snapchat, TikTok, Discord og Roblox.

Helsedirektoratet trekker fram mulige tegn på at et barn eller ungdom kan være utsatt for skadelige miljøer på internett:

• Nye venner og bekjentskaper: Barnet forteller om nye venner, gjerne eldre enn seg selv, som det har blitt kjent med på internett, men som det ikke omgås med fysisk.
• Økende hemmelighold rundt nettbruk: Barnet skjuler skjermen når noen nærmer seg, bruker flere eller anonyme kontorer, og bruker apper med ende-til-ende kryptering, som Whatsapp, Telegram eller Signal.
• Tilbaketrekking og isolasjon: Barnet distanserer seg fra familie og venner, tilbringer mye tid alene enten inne eller ute, og kan ha mareritt.
• Følelsesmessige endringer: Barnet har økende humørsvingninger og kan fremstå stresset, sint eller trist, særlig etter å ha vært på nett, eller at barnet fremstår følelsesmessig avflatet med reduserte reaksjoner på vold og lidelse.
• Interesse for skadelig innhold: Barnet viser interesse for skadelig innhold som vold, mørke temaer, ekstremistiske holdninger eller grafisk materiale, og kan dele videoer av grafisk vold og fysiske skader.
• Vold mot dyr eller mennesker: Barnet skader dyr eller mennesker og dokumenterer det med bilder eller video.
• Endret språkbruk eller symbolbruk: Barnet bruker ukjent språkbruk som slang, upassende språk, koder eller symboler som kan være knyttet til voldelige miljøer.
• Selvskading eller påført kroppsskade: Barnet skader seg selv, for eksempel ved å skjære symboler og navn i huden, bite seg, brenne seg, eller påføre seg selv andre former for skade eller markeringer. Barnet kan også forsøke å begå selvmord.

Det er viktig at helsepersonell er bevisste på at i skadelige nettmiljøer kan skillet mellom «utsatt» og «utøver» være delvis visket ut. Barn som har utsatt andre for skadelig atferd vil kunne vise samme tegn og ha like stort behov for hjelp som barn som er utsatte for dette.

Les mer på Helsedirektoratets hjemmeside.

Helsedirektoratet har, i samarbeid med Kripos, NKVTS og Medietilsynet, laget en faglig oversikt som ligger på Helsedirektoratets hjemmeside. Der påpekes det at helsepersonell har en sentral rolle i å forebygge at barn og unge involveres i skadelige nettmiljøer, samt å identifisere, følge opp og beskytte dem som allerede er utsatt.

- Da er det for seint

Under fagdagen hos Kripos tirsdag, sa Kripos-sjef Kristin Kvigne at de har fulgt dette miljøet siden 2022, og at det har vært en tydelig økning i antall tilfeller både nasjonalt og internasjonalt.

- Vi skal stille gjerningspersoner til ansvar, men når vi får kunnskap om dette er det allerede for seint. Da er det et barn som allerede er skadd. Hvorfor fanget vi ikke opp dette tidligere? Hva kan vi gjøre annerledes? Vi kan ikke fortsette med den samme reaktive måten som tidligere. For å oppdage dette trenger vi kompetanse. Det kan se ut som bare nettprat, men det kan være starten på en radikaliseringsprosess, sier hun.

Kripos-sjefen er tydelig på at ansvaret ikke ligger hos politiet alene, men at det kreves et samarbeid med blant annet helsevesen, skole og foreldre.

- Politiet møter stengte dører i møte med teknologiselskapene. Fenomenet utfordrer politiet. Både gjerningspersoner og ofre er ofte mindreårige. Vi kan vi ikke etterforske oss ut av denne situasjonen alene, sier Kvigne.

Per 30. april i år er det opprettet 65 straffesaker som kan knyttes til ekstreme voldelige nettsamfunn i Norge, fordelt på 26 personer. 27 av sakene er henlagt.

Gjennomsnittsalderen blant de 26 personene er 15,5 år.