Herold

Det er en frisk debatt om ny dokkhall i Harstad. Det er naturlig at et så stort og viktig prosjekt blir diskutert. Mange prosjekter blir bedre gjennom kritikk og nye ideer.

Uansett mening er det viktig å forholde seg til fakta, og ikke la seg friste til overdrivelser eller karakteristikker av prosjektet eller dem man er uenig med. Det kan også være greit å klargjøre motivet for sitt engasjement, enten man er for eller imot.

Jeg er for dokkhallen, helt uavhengig av at jeg har vært engasjert av Harstad Skipsindustri innen kommunikasjon. Det er en fast avtale jeg har hatt siden 2014, og den er helt uavhengig av dokkhall-saken. Den eneste klausulen jeg har i slike saker, er at jeg finner det vanskelig å jobbe med kommunikasjon og informasjon for noe jeg er imot.

Selv om avtalen startet i 2014, hadde jeg god kontakt med tidligere styreleder Steinar Hansen og Ola Karlsen allerede fra 1991, da vi sammen jobbet for Trondenes Historiske Senter. Steinar og jeg ble styreledere i henholdsvis eiendoms- og driftsselskapet. Vi var alle tre med i 19 år, frem til salget til det offentlige i 2010. I mine 15 år i Nordic var de også gode kunder, blant annet gjennom årlige Franske Aftener i Nordic Hall.

Jeg er for dokkhallen av flere grunner. De viktigste er:

• Den vil ivareta og utvikle industri og kompetanse som har gitt byen liv i generasjoner.
• Dokka representerer arbeidsplasser, lærlingeplasser og betydelige ringvirkninger.
• Faste arbeidsplasser økes fra rundt 90 til cirka 150, i tillegg til innleie og arbeidsplasser hos underleverandører.
• I kampen om arbeidskraft er Harstad mer attraktiv enn Rødskjær.
• Et av hovedmålene i sentrumsplanen er å øke antallet arbeidsplasser i sentrum.
• Harstad kommune sikrer utviklingen av Kaarbøkvarteret gjennom en rekkefølgebestemmelse som klargjør at de fremlagte planene for kvartalet skal gjennomføres parallelt med dokkhallen. Det gjelder blant annet Administrasjonen, Støperiet, Vallopassasjen, Slipp 1 og Torvet.
• Det planlegges også å flytte Steinaværbrygga fra Samasjøen. Den er foreløpig ikke med i rekkefølgebestemmelsen fordi godkjenning for flytting ennå ikke er gitt. Samtidig er en del av bryggas historie nettopp flytting, siden den allerede er flyttet tre ganger.

Hvorfor kan det ikke bygges dokkhall et annet sted?

Harstad Skipsindustri er privateid, og HAMEK eies av Harstad Skipsindustri. Det samme gjelder Harstad Tørrdokk, som er utbygger og eier av dokka.

Det er investert rundt 600 millioner kroner i dagens tørrdokk, verkstedhaller, kai, landstrøm og renseanlegg. Det er verken praktisk eller økonomisk mulig å realisere dette i Samasjøen eller på Stangnes – langt mindre på Rødskjær.

• Det er i dag et økonomisk og praktisk viktig samspill mellom lokasjonene i sentrum og i Samasjøen. Rødskjær vil være upraktisk og fordyrende.
• Det vil bli betydelig dyrere å bruke underleverandører lokalisert i Harstad dersom kjøretiden blir over én time tur-retur.
• Sentrum bidrar til verftets attraktivitet for ansatte, leverandører, kunder og mannskap hos kundene.

Kritikken av Harstad Skipsindustri bygger ofte på feil faktagrunnlag

1. «De håver inn penger»

Kaarbøverkstedet gikk konkurs i 2005, og driften gjenoppstod som et samspill mellom Samasjøen og sentrum, med begge lokasjonene styrt av HAMEK – et datterselskap av HSI. Selskapet har spredt eierskap med mange aksjonærer.

Det er ikke tatt ut utbytte hvert år, men enkelte år er det tatt ut beløp som omtrent dekker formuesskatt som følge av økte verdier i selskapet. Overskudd på enkeltprosjekter, som for eksempel bygget til Equinor, er reinvestert i nye prosjekter eller brukt til å dekke underskudd og utviklingskostnader.

2. «De satser for mye på eiendomsutvikling»

Som en konsekvens av konkursen, sammenslåingen og strategiendringen til kun reparasjon og vedlikehold, ble det frigjort store sentrumsnære arealer. Dermed ble eiendomsutvikling en del av porteføljen til Harstad Skipsindustri.

Som en positiv konsekvens har Harstad fått sentrumsnære arealer der det i dag er bygd nybygg for Equinor og Quality Hotel, og snart starter byggingen av ny videregående skole. Samlet representerer dette investeringer på over to milliarder kroner – som del av Harstads samlede strategi innen utdanning, energi, reiseliv, handel, kultur og maritim industri.

3. «De tar ikke vare på historisk verdifulle bygg»

Jeg tror ikke det finnes noen annen bedrift som har tatt vare på historien så godt som Harstad Skipsindustri, gjennom vern etter en bruks- og verneplan i samarbeid med Harstad kommune og Troms fylkeskommune.

De har også brukt kultur aktivt i dette arbeidet, blant annet gjennom:

• To teateroppsetninger
• Jubileumsforestillingen i «Brunosten» med 12 sanger av Ola Bremnes
• Stykket Anna Elisabeths dagbokpå Harstad Kulturhus
• Egne bøker og støtte til flere andre
• Dokumentasjon av verftets utvikling ved fotograf Trym Berngsmo
• Skulpturen Lyset mot nord av Ingerborg Annie Indahl
• Sponsorat for Festspillene i Nord-Norge de siste ti årene
• Støtte til prosjektet Omstilling ved Veronica Melå
• Ca. 20 millioner på Skipperhuset, Vaktbygget og Støperiet trinn 1

Verftet har også eget museum i Samasjøen, der blant annet «Den kulturelle skolesekken» arrangeres årlig for andreklassinger ved regionens videregående skoler, sammen med Ola Bremnes og veteraner fra verftet. Dette har blant annet bidratt til flere lærlingesøknader til HAMEK.

4. «De tenker ikke på miljøet»

Det er brukt over 100 millioner kroner på opprydding og nye miljøtiltak. Offentlige miljøkrav har krevd betydelig opprydding på verftsområdet, blant annet fordi kravene har tilbakevirkende kraft.

Akkurat nå gjelder det opprydding og klargjøring av tomta for den nye videregående skolen, der Troms fylke har kjøpt tomt som krever full opprydding fra selgers side. Det innhentes anbud og dette blir en ny vesentlig kostnad.

Det er også investert i renseanlegg og landstrøm for å redusere støy. Dokkhallen er i seg selv et miljøtiltak, fordi den reduserer støy og hindrer at malingspartikler og annen forurensning kommer ut i lufta og til naboene.

Kritikken om «grønnvasking» ved hjelp av kultur blir derfor en skivebom, og skyldes etter mitt syn manglende kunnskap om hva som faktisk er gjort og fortsatt gjøres innen miljø og vern.

5. Hva med verftet?

Det er og blir kjerneproduktet til Harstad Skipsindustri. Det var også dette perspektivet som gjorde at flere med bakgrunn fra Harstad Skipsindustri gikk inn som aksjonærer i 2005.

Det er også derfor det er investert i utvidelse av dokka i 2015, nytt hovedkvarter i Samasjøen, kaier, landstrøm, renseanlegg og annen infrastruktur.

6. Vil verftet skremme turister – eller bli en attraksjon?

Det kan absolutt bli det siste.

Med planene som foreligger for Kaarbøkvarteret, en god skiltplan, kunststien gjennom kvartalet og guiding, kan turister få svar på et av de viktigste spørsmålene: Hva lever dere av? Hva er byens historie?

Autentiske opplevelser er en stadig viktigere del av reiselivet, spesielt blant unge besøkende. Vandrer man videre gjennom Vallopassasjen, Fjordgatas historiske bebyggelse, Skipperhagen og området nedenfor Equinor-bygget, får man en vandring gjennom historie, arkitektur, kultur og fremtid.

Oppsummert

Dette er en sjanse Harstad ikke må misbruke, slik vi i enkelte tilfeller har gjort tidligere.

Blir kritikerne med på laget, kan prosjektet sikkert bli enda bedre. Flere synspunkter og vinklinger i medstrømsarbeid gir bedre resultater enn å jobbe motstrøms mot prosjekter som kan bidra til å løfte byen vår.