Staten låner milliarder til KI-fabrikken. Det får Rødt til å se rødt
Plus
Det gigantiske datasenteret i Narvik mottar nesten hver fjerde krone fra den norske stat.
I Nord-Norge er kraftsituasjonen så prekær at Statnett har sagt nei til nye industriprosjekter. Strømkøen er full.
Det er kjent at å drive gassproduksjonen på Melkøya med strøm fra 2030 er det største kraftsluket i Nord-Norge, men prosjektet som skal ha nest mest strøm er mindre kjent, nemlig datasenteret Nscale Narvik.
Samtidig har Nscale fått et lån på åtte milliarder for å jobbe videre med KI-fabrikken i Bjerkvik. Blant finansiørene er stalige Eksfin med på finansieringspakken.
Nscale sikrer åtte milliarder til Bjerkvik-fabrikken
Eksfin bidrar med 2,2 milliarder kroner. Det kommer frem i et skriftlig svar fra Næringsdepartementet til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt. Næringsminister Cecilie Myrseth skriver følgende i sitt svar:
«Eksfin skal, sammen med fire private banker, bidra i finansieringen av Nscales datasenter utenfor Narvik. Den samlede finansieringen for alle partene vil være om lag 790 mill. USD (ca. 7,3 mrd. kroner), hvorav Eksfins andel er 241,7 mill. USD (ca. 2,2 mrd. kroner)».
Myrseth mener prosjektet har god eksportverdi for Norge. «Eksfins vurdering er at prosjektet har høy eksportandel og tilfredsstiller kriteriene for finansiering fra Eksfin», skriver hun.
Nettavisen har kontaktet Næringsdepartementet, som ennå ikke har hatt tid til å besvare spørsmål om finansieringen.
Sofie Marhaug er kritisk til at offentlige midler bidrar til å finansiere KI-fabrikken i Bjerkvik.
– Det er én ting å tillate det, men staten skal altså sikre dette datasentret økonomisk. Jeg ser ikke at dette gir oss stor gevinst for staten, og heller ikke hvorfor det regnes som eksport, sier Marhaug til Nettavisen.
Marhaug mener prosjektet nedbygger natur og legger press på strømnettet, og derfor ikke bør motta statlig støtte.
Norske Aker er den førende eieren i britiske Nscale, som er ansvarlige for utbyggingen. Den store kunden er Microsoft.
– Staten smører internasjonale tech-giganter med 2,2 milliarder kroner. Har vi ikke lært noe etter diskusjonen om Freyr og Morrow? Staten får ikke noe igjen for dette, sier Marhaug.
– Vi trenger datasenter om alle skal bruke Google Gemini for å skrive handleliste?
– Vi trenger absolutt datasentre, og Norge har mange, men vi lagrer antakelig mer enn nordmenn forbruker. Vi trenger ikke å være minnepinne for resten av verden.