Byens utsatte kunst
Plus
En gang sto det en stor dinosaurskulptur på Rathkes plass på Grünerløkka. Den ble lagt for hat, folk gikk løs på den med øks. Hva i all verden er det som gjør folk så sinte på kunst?
Byens utsatte kunst
En gang sto det en stor dinosaurskulptur på Rathkes plass på Grünerløkka. Den ble lagt for hat, folk gikk løs på den med øks. Hva i all verden er det som gjør folk så sinte på kunst?
Utsatt
kunst
Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre
1 kr for 1 mnd
Kultur
«Stegosaurus» var gigantisk. En 5 meter høy, og 10 meter lang kjempeøgle i kryssfiner. Skulpturen var tegnet av kunstner Ola Enstad og ble gitt i gave til Oslo kommune i 1979. Der ble den plassert i en sandkasse ved Rathkes plass på Grünerløkka. I tillegg til å være et muntert innslag i bybildet, var tanken at den også skulle fungere som et klatrestativ for barn. Sånn gikk det ikke. Beboerne i Rathkes gate hatet den monstrøse skulpturen fra første stund. Og «Stego» skulle få en umild skjebne.
Kunst som plasseres ute der vi ferdes blir utsatt for mange sterke reaksjoner, både glede og raseri. Opp gjennom historien har enkelte verk gjort folk så forbannet at de har hevnet seg fysisk på verkene.