Historisk god jordbruksavtale for 2027
Natt til 3. desember 1975 gjorde Stortinget eit opptrappingsvedtak som sa at inntektene til bĂžndene skulle opp til same nivĂ„ som industriarbeidarar i lĂžpet av 6 Ă„r. Det skjedde i 1982. Da var KĂ„re Willoch statsminister og Johan C LĂžchen landbruksminister i ei rein hĂžgreregjering. I ettertid har det stĂ„tt strid om kven som skulle ha ĂŠra for denne opptrappinga. Nokon meiner at rogalendingen Berge Furre var den stĂžrste helten etter som han fekk med seg den store SV-gruppa pĂ„ Ă„ stemme for eit tidfesting av opptrappinga. Andre, gir landbruksminister og nordtrĂžnder Oskar Ăksnes (1976â1981) mest av ĂŠra, etter som han var leiar utvalet som fĂžrte fram til Stortingsmelding 14 (1975-76). Denne meldinga vart oppskrifta for korleis opptrappinga skulle gjennomfĂžrast og ikkje minst sette mĂ„let om meir kornproduksjon og auka sjĂžlvforsyning, noko som vart nĂ„dd i 1990. Atter andre vil ĂŠre Sverre Hanssen og Hitra-aksjonen som sette i gang den politiske prosessen som fĂžrte fram til opptrappingsvedtaket i 1975. Da hadde kampen for jamstillingsmĂ„let stĂ„tt stille i fleire tiĂ„r og alt skjedde i lĂžpet av eit halvĂ„r.
Natt til 16. mai vart landbruks- og matminister Nils Kristen SandtrÞen samd med leiarane BjÞrn Gimming i Norges Bondelag og Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og SmÄbrukarlag om Ä fullfÞre dagens opptrapping av inntektene i jordbruket. MÄlsettinga vart lansert da Ap og Sp i Hurdalsplattformen slo fast at «Regjeringa vil: Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for Ä tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappinga skal skje i samarbeid med partane i jordbruksavtalen og baserast pÄ nytt ... (og) riktig talgrunnlag for jordbruksoppgjeret, irekna Ä mÄle inntektsnivÄet og ikkje berre inntektsutviklinga». Vidare skulle Regjeringa «leggje fram og gjennomfÞre ein opptrappingsplan ... og setje eit mÄl for sjÞlvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fÎrrÄvarer, pÄ 50 prosent».
Kva har sÄ skjedd i jordbrukspolitikken pÄ dei snart fem Ära etter at regjeringa AP/Sp tok makta hausten 2021?
Inntekta til bÞndene skal no mÄlast pÄ nivÄ i kroner mot andre grupper, basert pÄ nytt talgrunnlag.
Utgifter til jordleige, kvoteleige og leigd arbeid er tatt inn i oppgjeret som ein kostnad.
Timetalet til bÞndene har vorte gradvis redusert frÄ 1845 timar i 2021 til 1700 timar i 2027.
NÄr kostnadsveksten har vist seg Ä vera stÞrre enn antatt i talgrunnlaget for oppgjeret, sÄ har dette vorte korrigert inn i seinare avtalar.
Stortinget har vedtatt at inntekta til jordbruksfamilien skal normerast opp 20 prosent fÞr samanlikning med andre grupper, noko eit samla jordbruk har protestert imot. Nokon meiner retorisk at dette er «luftpengar». Meir rett er det Ä kalle dette ein akkord, der staten og fleirtalet pÄ Stortinget hevdar at etter som ein del bÞnder ikkje driv sÄ effektivt som dei kunne, sÄ er 20 prosent ei riktig normering, og ikkje berre 5 prosent som eit mindretal pÄ Stortinget meinte. Dei som trudde jamstillingsmÄlet var nÄdd fÞr tida, vart skuffa da reviderte tal frÄ SSB viste at kostnadene har auka meir fordi bÞndene hadde investert meir enn Budsjettnemnda hadde estimert.
à rets avtale med ei ramme pÄ pÄ 3,66 mrd. kroner betyr at Staten har plussa pÄ 460 millionar pÄ sitt fÞrste tilbod pÄ 3,2 mrd., mens bÞndene har gÄtt med pÄ Ä redusere pÄ sitt krav pÄ 4,2 mrd. kroner. Det meste av den reduserte forskjellen mellom krav og tilbod kjem av at jordbruket har gÄtt med pÄ at prisane pÄ produkta vil stige meir og kostnadene pÄ gjÞdsel og drivstoff skal stige mindre enn dei har rekna med.
Mens gjennomsnittsinntekta for eit familieÄrsverk i jordbruket var 63 300 kroner under inntekta til andre grupper fÞr avtale, skal ein inntektsvekst pÄ 91 300 kroner per Ärsverk i Ärets avtale, vera stor nok til Ä dekk inntektsgapet fÞr oppgjer og samtidig halde fÞlgje med inntektsveksten til andre grupper i 2027. OverfÞringane til jordbruket vil auke frÄ 17 mrd. i 2021 til 33,3 mrd. i 2027.
Av produksjonane har dei som driv med sau og ammeku og har lÄgast inntekt, fÄtt mest av forhandlingspotten. Matkorn, frukt og grÞnt var allereie prioritert bÄde i Statens tilbod og jordbrukets krav. Den einaste elefanten i rommet er prisane pÄ gjÞdsel, diesel og andre innsatsvarer, men dei blir stort sett ikkje avgjort i Norge. Her kan det bli tilleggsforhandlingar til hausten slik det stÄr i Hovudavtalen. Dessutan er riset bak spegelen at jordbruket fÄr redusert inntekt ved eventuell overproduksjon.
Det blir ikkje matprisane som veltar jordbruksoppgjeret Är. Auken i mÄlprisar vil utgjere i underkant av 600 kroner i Äret for eit hushald. Prisveksten pÄ varer utan mÄlpris er anslÄtt til 2,9 prosent.
Det vart jordbruksavtale med begge faglaga i Är, ikkje minst fordi Solberg og Gimming har god kjemi. SmÄbrukarlaget mÄtte berre skrive under pÄ ein avtale, som bÄde betyr eit lÞft for dei med lÄgast inntekt og gir rett til permisjon med avlÞysar ved fÞdsel, utan avkorting ogsÄ for dei som har arbeid utanom bruket. Mange vil kivast om det var BondeopprÞr2021 eller regjeringa AP/Sp som fortener mest ros for Ä ha sett i gang prosessen fram mot dagens jamstillingsmÄl. For ettertida mÄ nordÞsterdÞlen Nils Kristen SandtrÞen, og Þstfoldingane BjÞrn Gimming og Tor Jacob Solberg dele pÄ Êra av Ä ha fullfÞrt dagens historiske opptrapping i jordbruket.