Herold

Lammingen i vår var en sterk opplevelse for Benedikte Skaar, som sammen med mannen er fersk forpakter på Langegården.

– Jeg tror det var under lammingen at jeg har kjent på sterkest mestringsfølelse i voksen alder, sier forpakter på Langegården Benedikte Skaar.

Gården har nylig fått lam som både besøkende og de som driver gården har blitt veldig glade i. Lammingen har kanskje vært den beste delen av jobben så langt, sier Benedikte.

– Under lammingen var jeg egentlig mer nede i fjøset enn noe annet sted hele døgnet. Jeg var innom fjøset annenhver time gjennom hele natten og dette gjorde jeg i to-tre uker. Så det ble litt lite søvn, ler hun. Lammene på Langegården

Satt fast

– Heldigvis var det ikke så mye som gikk galt, det var noen tilfeller hvor lam satt fast, men det løste seg fint.

– Den vanskeligste delen av jobben på gården for meg er å føle at jeg ikke har kontroll på alt sammen som foregår. Jeg gruet meg egentlig forferdelig til lammingen, for der følte jeg at jeg ikke hadde kontroll, men så gikk det heldigvis veldig bra.

– Jeg tror det var under lammingen at jeg har kjent på sterkest mestringsfølelse i voksen alder. Det å faktisk klare å gjennomføre var stort, sier Benedikte.

Nytt for alle

Benedikte forteller at mannen hennes Aasmund Krohn-Hansen er oppvokst på Langegården og at hun selv er halvveis oppvokst på gård, men lamming har ingen av dem hatt ansvar for tidligere. Kart: Langegården

– Både min mann og jeg har vært med på lamming siden vi var små, så vi har fått vært med og se på mange ganger, men vi har aldri hatt ansvaret selv. I år var det stort sett jeg som var her under lammingen, så det var jeg som tok ansvaret. Det var veldig kjekt og skummelt, sier hun.

Ferske som styrere

Benedikte og mannen hennes Aasmund Krohn-Hansen overtok Langegården i januar 2026 etter at Erik Krohn-Hansen, faren til Aasmund og svigerfaren til Benedikte bestemte seg for å gi seg etter 40 år som forpakter på gården.

– Da vi fant ut at min svigerfar skulle gi seg som forpakter hadde vi veldig lyst til å overta her.

Svigerfar hjelper mye

– Det er fortsatt veldig mye nytt og jeg har veldig mye igjen å lære, men jeg er så utrolig heldig fordi min svigerfar bor fem minutter unna og han har jeg kunnet ringe til. Uansett om det var dag eller natt så har han tatt telefonen og han har kommet og hjulpet meg. Det setter jeg utrolig stor pris på!

– Det er mye hard jobb på gård, så det er fint å få hjelp. Jeg tror kanskje den største misforståelsen folk flest har med gårdsbruk er at de tror det bare er kos med dyrene hele dagen lang, jeg tror ikke de er klar over hvor mye hard jobb det faktisk er.

– Man må tåle å stå i møkk. Det er ikke sånn at man bare kan gå fra jobb og tenke at nå er jeg ferdig. Man går inn for å spise middag og så er det ut igjen for å ta kveldsstellet. Hele døgnet må man være klar til å trå til, sier hun.

Å drive gård i storby

Benedikte tror at det er forskjell på å drive gård i en storby sammenliknet med ute på landet.

– Vi driver på en litt annen måte og har ikke den storproduksjonen. Vi har jo mange dyr, men vi har få dyr av hver. Her går veldig mye av tiden til å ta imot folk som kommer innom tunet og folk som går på tur. Det har man kanskje ikke så mye av på en annen plass.

– Når vi har besøk av skoleelever, er det mange barn som ikke har lært hvordan man skal oppføre seg rundt dyr. Det der med å lære hvordan man skal være med et dyr er vi veldig opptatt av. At dyrene har det bra er viktig for oss, sier Benedikte.

– Har du et favorittdyr her på gården?

– Hunden min kommer alltid først, men jeg tror at favorittdyret mitt varierer litt etter sesong, så akkurat nå, på denne årstiden, er det lammene. De er de absolutt skjønneste!

Artikkelforfatteren Hannah Solstrand Mæland går på niende trinn på Lynghaug skole og har arbeidsuke i Sydvesten Se gigaplanene for Sælen gård: – Dette er drømmen Det er ålreit å være gris Det finnes nesten ingen som Bjørn lenger: – Du kan ikke bare tenke på penger