Herold

Visste du at befolkningsframskrivinger fra SSB viser at det ikke blir færre barn i Sandefjord frem mot 2050?

Vi har alle hørt det, det blir flere eldre og færre barn. Det er ikke lenge siden det ble påstått fra Høyre i et hovedutvalgsmøte at det bare i Sandefjord blir 15.000 færre barn innen 2030. Det er sant at det blir flere eldre, men at det blir færre barn er en framstilling som ikke speiler den faktiske utviklingen.

Dette er ikke en beskrivelse som bare eksisterer i Sandefjord. I 2023 ble Nordskogen barnehage i Horten nedlagt, nedleggelsen ble begrunnet med overkapasitet. Tre år senere mangler Horten barnehageplasser. Det er jo en selvmotsigelse at en kommune legger ned, for så at de tre år senere mangler barnehageplasser til 35 barn.

I Utdanningsforbundet er vi redd for at et slik misvisende bilde får dominere en praksis som tillater å gi mindre ressurser til sektoren, og mer til andre sektorer. Vi ser allerede tendensene til en slik retorikk i Kommunekommisjonens delrapport 1 som foreslår å fjerne minstenorm for lærertetthet i skole, og følgelig se på innretningen til bemanningsnormene i barnehage ved neste delrapport som skal komme før jul.

Vi er også like bekymret for utviklingen for både barnehage og skole lokalt i Sandefjord. Ofte når det snakkes om ressurser til oppvekst, påpekes det både politisk og i administrasjonen at helse må prioriteres. Argumentet? Det blir flere eldre og færre barn. Kommuneadministrasjonen løfter ofte dette eksempelet om flere eldre, men lar tallene for befolkningsframskrivinger i alderen 0-19 år stå ukommentert.

Selv om Utdanningsforbundet anerkjenner utfordringen med at det blir flere eldre, kan ikke løsningen være å ta midler fra eller nedprioritere en allerede presset sektor. Sannheten er at det blir omtrent 200 flere barn i alderen 0-5 år i Sandefjord. Det blir omtrent 50 flere barn i alderen 5-15 år i Sandefjord. Dette er utviklingen av antall barn fra 2030 til 2050.

Når kunnskapsgrunnlaget ikke stemmer med beslutningene som tas, må vi stoppe opp. Planlegging av barnehage og skole kan ikke baseres på en misvisende framstilling, men må bygge på faktiske befolkningsframskrivinger. Barnas oppvekstsvilkår er for viktige til å styres av misforståelser. Vi trenger ikke flere fortellinger som legitimerer kutt eller manglende prioriteringer i oppvekstsektoren. Politikken og retorikken må bygge på faktiske tall og reelle behov.

Når ikke det blir færre barn, kan vi heller ikke planlegge som om det gjør det.