Byråkratisk storm i et vannglass – nå med epletrær
Plus
Det er godt å se at kommunen endelig har funnet en sak de virkelig kan skinne i, kampen mot Ringvold.
For når det gjelder å stoppe nedbygging av dyrket mark, da er det ingen som slår våre lokale byråkrater. Eller ... var det egentlig dyrket mark? Eller var det bare noen epletrær som hadde sett bedre dager? Det er ikke så lett å vite, men det spiller jo ingen rolle – det viktigste er at kommunen får brukt blålysene på plansaksbehandlerkontoret.
For her går det unna. Saksbehandlere som vanligvis bruker tre måneder på å svare «mottatt» på en e‑post, har plutselig utviklet reaksjonsevne som en elitesoldat. Det er nesten så man forventer at de skal komme rappellerende ned fra taket på Ringvold, bevæpnet med plan‑ og bygningsloven § 12‑et‑eller‑annet, i munnviken og målebånd i beltet. Akkurat riktig paragraf er ikke så nøye – poenget er at de fant en som kunne brukes.
Og alt dette for å beskytte oss innbyggere mot en butikk som – skrekk og gru – tilbyr varer vi ikke finner i de tradisjonelle butikkene med sitt sedvanlige utvalg av knekkebrød, grillkull og tre sorter hermetiske tomater. Nei, dette går ikke an. Innovasjon? Mangfold? Valgfrihet? Ikke i denne kommunen. Her skal vi ha det som vi alltid har hatt det, og helst litt mindre.
Så her står vi altså, med en kommune som går til full krig mot epletrær og en butikk som tilbyr noe annet enn hermetikk fra 1998.
Det er nesten så man må beundre det. For dette er byråkrati på sitt aller mest underholdende. Og hadde det ikke vært så tragikomisk, så hadde det faktisk vært ganske morsomt