Herold

Hydro hadde bursdag 2. desember; 120 år. Det er både hyggelig og rimelig at selskapets konsernsjef setter seg ned og skriver en hilsen og takk til Telemark og Rjukan. Men – det bør helst skje med bedre balanse enn å hevde at «Rjukan er stedet der norsk industrihistorie på mange måter begynte.» Det er å ta i overkant mye tran.

Vi er på sporet om vi hevder at det var Sam Eydes store drøm å kunne utnytte kreftene i Rjukanfossen. Men dette kunne ikke skje uten at investorene var trygge på at man hadde utviklet et godt salgbart gjødselprodukt, at man hadde en produksjonsprosess som fungerte i stor industriell skala og at det var mulig å bygge kraftverk av en størrelse som verden aldri før hadde sett.

Rett nok har Hydro noe titall ansatte på Rjukan som med stor dyktighet bærer vannkrafthistorien videre, men selskapet har den dag i dag, ikke å forglemme, et tresifret antall pensjonister på Notodden som faktisk bærer med seg linjene helt tilbake til starten. For fra sommeren 1905 ble det produsert Norgesalpeter på Notodden. Kort tid etter, i september 1905 ble det inngått en avtale i Paris om å bygge Europas største vannkraftverk ved Svelgfoss og å bygge «den store fabrikk», også det på Notodden. Avtalen sa til og med at hvis dette går bra, så var Banque Paribas beredt til å delta med halvdelen av kostnadene i seinere og større prosjekter. (Man kunne like gjerne ha skrevet utbygging av Rjukanfossen, men altså; seinere).

Om vi et øyeblikk dveler ved den delen av historien som er mest interessant fra YARAs ståsted, så var det på Notodden man kom fram til at de svært viktige absorpsjonstårnene kunne bygges tikantet i granitt, siden også brukt både på Rjukan og Herøya, og det var på Notodden man i 1909-10 utviklet 2. generasjon lysbueovner, nødvendige for det som i 1910- 11 ble installert på Rjukan. Det er en ubrytelig gjensidighet i dette, og derfor står vi sammen som verdensarvsteder.

Enda ett moment bør ikke forbigås; det faktum at enda en viktig industrihistorie har sitt utspring på Notodden; elektrosmelting av jern, patentert i 1910. Byen ved Heddalsvannet ble et to-sidig industrisamfunn. Det underbygger rollen som arnested for industriutvikling i Norge.

For å synliggjøre hvordan Rjukan og Notodden henger sammen – og rekkefølgen i det hele – får man gjerne hente fram de aller første vedtektene og de første aksjebrevene, skrevet på norsk og fransk: «Selskabet har sit sæde på Notodden.» / «Siège social à Notodden, Norvège.» I tråd med dette ble da også generalforsamlingene holdt i Admini på Notodden, fra starten og fram til 1970.

Trond Aasland, Hydro-pensjonist.