Skulle bare kjøpe sin egen brudekjole – endte opp med 70 kjoler og sin egen brudesalong
Plus
Her henger brukte og ubrukte drømmekjoler side om side, og tårene sitter like løst som i de store, internasjonale salongene.
Det hele startet med et ærend de fleste kommende bruder kjenner seg igjen i; Jakten på den ene, perfekte kjolen. Men for Siri Hegdal tok handleturen en litt uventet vending.
– Da jeg kom til brudesalongen for å finne min egen brudekjole, kom det frem at eieren var i ferd med å legge ned driften. Det synes jeg var synd fordi det var et så gøy konsept, så da tok jeg og søsteren min med oss hele varelageret, forteller hun.
– Jeg skulle bare ha én, men endte opp med 70 brudekjoler, ler hun.
Løsningen ble å bruke familiegården som lokale.
– Vi malte om hele loftet på gården hjemme hos foreldrene mine og hang opp kjolene der, vi overtok hele konseptet med å selge kjolene og har holdt på siden, forteller Hegdal.
Sammen med søsteren sin driver hun nå Brudegården AS.
Smartembed for https://www.rastavanger.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=544929
De er én av utstillerne under årets bryllupsmesse på Vingtor.
Ekte «Say yes to the dress»-magi
Selv om mange av kjolene er brukt, betyr ikke det at man går glipp av salongfølelsen. Tvert imot, ifølge Hegdal.
Konseptet er bygget på at man skal få den samme luksuriøse og emosjonelle opplevelsen som i en tradisjonell brudesalong, men med en hyggeligere prislapp.
– Ja, man får absolutt den*følelsen her. Senest i går var det fire jenter som gråt! Da var det «yes to the dress», smiler hun.*
Når du er ferdig gift, tar salongen gjerne imot kjolen din og selger den videre for deg, uavhengig av om den opprinnelig ble kjøpt på Brudegården eller i en annen salong.
Gjennom sosiale medier når de ut bredt, og i dag henger det kjoler fra bruder over hele landet i salongen.
«Fosterbarnet» som endelig fikk et hjem
Noen kjoler forsvinner ut døra nesten før de har kommet inn, mens andre trenger litt mer tid på å finne sin rette eier.
– Jeg hadde en kjole jeg til slutt bare kalte «fosterbarnet mitt», spøker Hegdal.
Kjolen hun snakker om var kjøpt i London og vakker som få.
– Det var uten tvil den mest prøvde kjolen vår. Den var topp tre hos alle, men ingen endte opp med å kjøpe den, forteller Hegdal.
– Men for litt siden var det noen som valgte akuratt den! Det var veldig rørende.
Video-reel