Herold

Tromsø kommune forvaltar store summar. I 2026 skal vi, dersom alt går etter planen, bruke 6,13 milliardar kroner på kjernedrifta i kommunen. I tillegg kjem utgifter til vatn, avløp, renovasjon og andre sjølvkostområde.

Av dei dryge seks milliardane går om lag 60 prosent til løn, pensjon og sosiale kostnader for dei tilsette. Det er desse pengane som sørgjer for at ungane våre får undervisning, at vi får hjelp når vi blir sjuke, og at vegane blir brøyta om vinteren. Rundt 30 prosent av utgiftene går til kjøp av varer og tenester.

Det kan vere freistande å tenkje at det ligg store moglege innsparingar i desse innkjøpa. Men i ein kommunal rekneskap betyr «innkjøp» noko anna enn i ein privat hushaldsøkonomi. Her finn vi blant anna kostnader til barnevernsinstitusjonar, tilskot til private og ideelle barnehagar, tenester frå helseføretak – og ja, også transport og andre daglege driftskostnader. Den klart største delen av innkjøpa er direkte knytt til å levere lovpålagde og nødvendige velferdstenester.

Helse- og omsorg er det største utgiftsområdet i Tromsø kommune. I 2025 brukte kommunen 2,1 milliardar kroner på desse tenestene, 662 millionar meir enn i 2020. Mykje av auken kjem av løns- og prisvekst, men ein viktig del skuldast òg høgare aktivitet og større behov.

Av desse midlane går litt under ein milliard kroner til tenester for heimebuande, medan nær 750 millionar går til drift av sjukeheimar og andre institusjonar. Resten blir brukt på rehabilitering, aktiviserings- og servicetilbod til eldre og personar med funksjonsnedsettingar. Om lag 80 prosent av utgiftene innanfor helse og omsorg er løn og pensjon til dei tilsette.

Utgiftene til barnehage har auka betydeleg dei siste åra. Dette heng saman med redusert foreldrebetaling og ein – heldigvis – svak auke i talet på barnehagebarn. I 2026 skal kommunen bruke 905 millionar kroner på barnehagane, nærare 150 millionar meir enn i 2023.

I rekneskapen har barnehageområdet ein relativt låg lønsandel. Årsaka er at tilskota til private barnehagar, der det meste går til løn, blir førte som innkjøp.

På skoleområdet skal Tromsø kommune i 2026 bruke 988 millionar kroner. Det er noko mindre enn i 2023, hovudsakleg fordi elevtalet har gått ned dei siste åra. Samstundes er det brei semje om at skulane i Tromsø er under betydeleg økonomisk press.

Kulturbudsjettet i Tromsø ligg på rundt 150 millionar kroner, om lag 2,5 prosent av det samla kommunebudsjettet. Her ligg mellom anna kulturskule, bibliotek, fritidsklubbar og ungdomsklubbar. Det er med andre ord snakk om grunnleggande kultur- og fritidstilbod, og i mindre grad støtte til såkalla elitekultur.

Blant andre store budsjettområde finn vi «Barn og familie», der tenester som barnevern, helsestasjonar, PPT, skulehelseteneste og tilbod til barn og unge med særskilde behov er samla. Desse tenestene skal koste ca 400 millionar i 2026.

I tillegg skal 539 millionar kroner brukast på «Velferd, arbeid og inkludering». Dette omfattar mellom anna sosialhjelp, flyktningteneste, bustader for vanskelegstilte, rusomsorg, arbeidstreningstiltak og krisesenter.

Samla sett bruker Tromsø kommune hovuddelen av pengane sine på lovpålagde og nødvendige tenester til innbyggarane. Utfordringa er at utgiftene over tid har vore høgare enn inntektene. Det er ikkje berekraftig i lengda.

Når det meste av budsjettet går til grunnleggjande velferdstenester, betyr det òg at større kutt uunngåeleg vil få konsekvensar. Å tilpasse utgiftene til inntektene krev anten reduksjon i tenestetilbodet, dårlegare kvalitet – eller ein kombinasjon av begge delar.

Dette er bakteppet for dei krevjande prioriteringane kommunen står i, og realiteten i kommuneøkonomien slik den er i dag.