Herold

Et nytt brev avslører hvor stor lånestøtte staten gir til Nord-Norges største datasenter.

STORTINGET (Nettavisen): I Nord-Norge er kraftsituasjonen så prekær at Statnett har sagt nei til nye industriprosjekter. Strømkøen er full.

Det er kjent at å drive gassproduksjonen på Melkøya med strøm fra 2030 er det største kraftsluket i Nord-Norge, men prosjektet som skal ha nest mest strøm er mindre kjent, nemlig datasenteret Nscale Narvik.

Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Aker er førende eier i prosjektet. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Om datasenteret får strøm til fase to, vil det kreve mer strøm enn Melkøya.

Prosjektet får kritikk fordi det bidrar til å øke strømprisen i Nord-Norge. Nå kan Nettavisen fortelle hvor mye staten skal bistå prosjektet med.

Rødt-topp er rystet

Summen på 2,2 milliarder i lånefinansiering dukker opp i et skriftlig svar fra Næringsdepartementet til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt. Det er Eksfin som støtter prosjektet. Næringsminister Cecilie Myrseth skriver følgende i sitt svar:

«Eksfin skal, sammen med fire private banker, bidra i finansieringen av Nscales datasenter utenfor Narvik. Den samlede finansieringen for alle partene vil være om lag 790 mill. USD (ca. 7,3 mrd. kroner), hvorav Eksfins andel er 241,7 mill. USD (ca. 2,2 mrd. kroner)».

Podkast! Senterpartiet føler seg lurt og Høyre i klimaskvis

Smartembed for https://open.spotify.com/episode/6ULzBkV2kVE4T2PsWu8ZV3

Myrseth mener prosjektet har god eksportverdi for Norge. «Eksfins vurdering er at prosjektet har høy eksportandel og tilfredsstiller kriteriene for finansiering fra Eksfin», skriver hun.

Næringsdepartmentet regner med at de vil tjene pengene tilbake når prosjektet kommer på beina og er lønnsomt. Denne formen for næringsstøtte har mottatt kritikk når den har gått til andre næringer, som batterinæringen.

Nylig skrev Finansavisen at det offentlige støttet batterifabrikken Morrow med 2,6 milliarder kroner, der en betydelig andel av dette var lån.

– Det er én ting å tillate det, men staten skal altså sikre dette datasentret økonomisk. Jeg ser ikke at dette gir oss stor gevinst for staten, og heller ikke hvorfor det regnes som eksport, sier Marhaug i Rødt.

Marhaug mener prosjektet bygger ned natur og legger press på strømnettet, og derfor ikke bør motta statlig støtte.

Rettelse: Nettavisen skrev opprinnelig at firedel av finansieringen kom fra det offentlige. Det er feil. Nscale har uttalt at de samlede investeringene ligger på om lag 100 milliarder kroner.

Departementet svarer

Næringsdepartementet er forelagt kritikken fra Marhaug. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) understreker at det er Eksfins styre som beslutter hvilke prosjekter som mottar støtte.

– Og det er alltid på kommersielle vilkår, altså til samme rente som en bank ville krevd. I tillegg er det i samarbeid med private aktører. Eksfin går inn sammen med markedet, ikke i stedet for markedet, sier hun.

– Hvorfor regnes dette som et eksportprosjekt som kan få støtte hos Eksfin?

– Eksfins mandat er å fremme norsk eksport og eksportrettede investeringer. Datasentre kan eksportere digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester, og i dette prosjektet har Eksfin opplyst at eksportandelen er forventet å være godt over kravet på 50 prosent.

– Hvorfor skal staten støtte et prosjekt som tar opp så mye strøm i Nord-Norge, gitt kraftsituasjonen i landsdelen?

– Etter lang fartstid i Energi- og miljøkomiteen er Marhaug godt kjent med at kraftkapasitet og nettilknytning vurderes av nettselskapene og at de ikke diskriminerer mellom ulike typer strømforbruk. Energimyndighetene gjør for øvrig vurdering om nettilkobling før Eksfin eventuelt kan stille med lån eller garantier, svarer Syrstad.

Beskjedne verdier skapes

1. april sammenlignet SSB datasentre med annen kraftintensiv industri i perioden 2020-2024. Verdiskaping per megawattime er betydelig lavere enn annen kraftintensiv industri, og det samme er antall ansatte per megawattime, ifølge rapporten.

– Staten smører internasjonale tech-giganter med 2,2 milliarder kroner. Har vi ikke lært noe etter diskusjonen om Freyr og Morrow? Staten får ikke noe igjen for dette, sier Marhaug.

– Vi trenger datasentre om alle skal bruke Google Gemini for å skrive handleliste?

– Vi trenger absolutt datasentre, og Norge har mange, men vi lagrer antakelige mer enn nordmenn forbruker. Vi trenger ikke å være minnepinne for resten av verden.