Herold

Skolestrukturen i Namsoser i spill. Bakgrunnen er at det blir færre barn og flere eldre. Men argumentasjonen i kommunens rapport for å legge ned skoler synes å være sviktende. Gjentatte ganger presenteres det som det er til «barnets beste» med større skoler. Det er imidlertid en påstand som savner faglig begrunnelse.

En rekke forskningsrapporter viser at størrelse på klasser ikke i seg selv har noen betydning for læringsmiljøet. Tvert imot er det ut fra boka «Små skoler og kortreiste elever» av Marit Solstad ved Nord Universitet mulig å argumentere for at små skoler kan gi bedre læringsutbytte. Hilde Forfangs doktorgradsarbeid fra 2022 viser også at det faglige utbytte ikke er dårligere på små skoler, snarere tvert imot.

UDIRs egen rapport fra 2023 viser at «det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i skolen når det er kontrollert for andre bakgrunnsvariabler». Den sier videre at lærernes kompetanse på små skoler omtrent er som landsgjennomsnittet.

En samtale omframtidig skolestruktur i Namsos er nødvendig. Men hvis det legges et uholdbart premiss til grunn for samtalen, vil den føres på feil grunnlag. Derfor er det en utfordring for rapportens troverdighet at den så tydelig fremhever at større skoler nødvendigvis gir bedre læringsmiljø og er til «barnas beste». Med mindre det kan framlegges faglig begrunnet dokumentasjon, bør dette derfor ikke være et premiss i den videre samtalen.

Derimot bør deøkonomiske sidene ved endring av skoletilbudet være gjenstand for samtale. Hva som gir best utbytte er imidlertid heller ikke gitt. En nylig utgitt rapport fra Telemarksforskning viser at den økonomiske effekten av skolesammenslåing samlet sett er marginal.

Uansett bør samtalen om problemstillingene være kunnskapsbasert, argumentasjonen holdbar, og sees i lys av en større langsiktig planprosess. Kommunestyret går en viktig tid i møte.