Herold

18. mai publiserte Namdalsavisa en kartlegging av status for namdalske kommuners valg av elektronisk pasientjournal (EPJ). Det er prisverdig at avisa dekker valget av det desidert mest utbredte fagsystem i namdalske kommuner. Omtrent halvparten av kommunalt ansatte yter helsehjelp og bruker daglig en elektronisk pasientjournal som sitt viktigste verktøy. I over 20 år har dette verktøyet vært Visma Profil Omsorg og det vil bli en omfattende omstilling uansett om valget blir Helseplattformen eller Aidn.

Namdalsavisa gjør dessverreen stor feil når den fremstiller valget slik: «Valget står i praksis mellom to retninger: Samhandling med sykehuset gjennom Helseplattformen, eller en billigere hverdag med Aidn.» Det er dessverre en utbredt misforståelse at samhandling med sykehuset er knyttet til Helseplattformen som EPJ-løsning.

Smartembed for https://www.namdalsavisa.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=544551

Samhandling mellom kommunenei Namdalen og Sykehuset Namsos er regulert i en omfattende samarbeidsavtale. Denne avtalen blir overhodet ikke påvirket av valg av EPJ-løsning. Avtalen er igjen bygget på en forpliktelse i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 6 for kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler for å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Denne forpliktelsen er utdypet i forskrifter og nasjonale veiledere.

Ingen kommuner i Namdalen har sagt ja til Helseplattformen: Alle har sikret seg et alternativ

Samhandling mellom kommuner og tilhørende helseforetak er altså grundig juridisk forankret, men også i praksis gjennom digital samhandling og utveksling av pasientdata. Det statlige foretaket Norsk Helsenett (NHN) forvalter en rekke tjenester, registre og dokumentlagre som namdalske kommuner og Sykehuset Namsos bruker hver eneste dag og fortsatt vil bruke uansett hvilken EPJ-løsning som brukes. NHN drifter også portalen helsenorge.no som de aller fleste av innbyggerne bruker.

At samhandlingen ikke vil påvirkes av at kommuner og sykehus bruker «samme» journal kan fremstå som ulogisk og mange lesere vil ha egne opplevelser av manglende samhandling mellom helsetjenestene. Årsakene er mange, men påvirkes i veldig liten grad av hvilken EPJ-løsning som brukes:

1. Tidspunkt for utveksling av data er viktigere enn EPJ-løsningen.
2. Mangel på data er viktigere enn EPJ-løsningen.
3. Kvaliteten på data er viktigere enn EPJ-løsningen.
4. Uklare ansvarsforhold er viktigere enn EPJ-løsningen.

Når pasienter opplever manglende samhandling og at tjenestene «ikke snakker sammen» så er det, som hovedregel, ikke tekniske begrensninger i tilgangen til helseopplysninger som er problemet. Samhandlingen påvirkes av menneskelige faktorer som at en travel sykehuslege ikke rekker å skrive epikrisen før pasienten har reist hjem, at fastlege avtaler endret dosering med pasienten, men glemmer å oppdatere resepten eller at sykepleier på sykehus gir pasienten inntrykk av tilgjengelig kommunal rehabilitering uten å sjekke med kommunen først.

Valget av Helseplattformen i andre kommuner har ikke bedret samhandlingen i vesentlig grad av disse årsaker og vil ikke gjøre det for namdalske kommuner heller.

Bedre samhandling mellom kommuner og sykehus (og fastleger) vil være en stor gevinst for alle parter. Jeg oppfordrer Namdalsavisa til å aktivt dekke utviklingen i slik samhandling, men unngå å fremstille valg av EPJ-løsning som et ja eller nei til samhandling.