Åpent brev fra eldrerådet til politikerne i Vågan: Situasjonen er skremmende!
Plus
Som medlemmer i eldrerådet ser vi at det går heller dårlig på omsorgssiden, både for eldre og yngre som trenger permanent eller midlertidig hjelp. Vi har nettopp gått gjennom en spørreundersøkelse fra Pensjonistforbundet om omsorgsbehov og tilbud i Vågan. Det er en nasjonal undersøkelse og vi har forsøkt å sette oss inn i det som skjer i kommunen. Med bakgrunn i den kunnskapen vi skaffet oss gjennom denne undersøkelsen, ønsker vi å formulere en krass henvendelse til kommunens politikere.
Situasjonen er skremmende!!! Og vi skjønner at dere politikere ikke på noen måte har forutsett konsekvensene av det dere har vedtatt.
Eldrerådet, og dem vi representerer, er blant de som må leve med følgene av nedprioriteringer innenfor helse og omsorg. Det gjelder for eksempel nedleggingen av SVOMS. Budsjettforslaget for 2026 er ikke oppløftende lesning. Her skal det fortsatt kuttes i sykehjemsplasser og korttidsplasser. Resultatet av mangelen på korttidsplasser er at pasienter som etter sykehusinnleggelser har behov for rehabilitering, sendes hjem til egen bolig, til og med om de er aleneboende. Uten nær familie som kan hjelpe dem. De sendes hjem til leiligheter som ikke er egnet for rekonvalesens. Dette kan være friske og oppegående eldre, som med noen ukers rehabilitering og omsorg på Byparken kunne vært på beina i løpet av kort tid – og greid seg selv i enda mange år.
Vi har eksempel på at folk blir sendt hjem i en taxi fra sykehuset, med en taxisjåfør som må tilkalle nabohjelp for å slepe pasienten inn i en liten leilighet, ikke tilrettelagt for å kunne greie seg selv, selv med god bistand fra hjelpemiddelsentralen og hjemmehelsetjenesten. Hjemmetjenesten er virkelig engler, det har vi sett, men de kan ikke være døgnvakter for en forvirret og enslig person, omtåket, uforsiktig og sliten av smerter, sykehusbehandling og medisinering. Det er både fornedrende, uverdig og deprimerende å bli lagt i sin egen seng for å gjøre sitt fornødne i en bleie, når et tilbud om noen uker rehabilitering utenfor hjemmet egentlig burde være en selvfølge
«Hvis det ikke er plass til å hjelpe sånne som meg, kan de like godt skyte oss,» er denne pensjonistens forslag til sparetiltak! Dere har selv døpt om Helse- og omsorgsetaten til Helse- og mestringsetaten! Skal etaten bidra til mestring, må kapasiteten i institusjonsomsorgen øke. Byparken må gjenoppstå som det den skulle være; et temporært oppholdssted for folk som gjerne vil mestre livet hjemme i egen bolig – så lenge som mulig. Hvis politikere kunne lytte til og stole på rådene fra dem det gjelder, helsetjenesten og de som mottar disse tjenestene, ja da hadde alt vært, om ikke så mye bedre, så i alle fall litt bedre. Litt bedre, både for de som skal utføre arbeidet og for mottakerne.
En hilsen fra oss som har gått fra å være ressurser i samfunnet til å bli en utfordring, bare fordi det er mange av oss! (Det er ikke antall eldre som er problemet, det er tilstanden!)