Blir Mjøssykehuset virkelig Europas mest moderne?
Da statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Sykehuset Innlandet under valgkampen sist høst, med den hyggelige beskjeden at det blir penger til nytt sykehus i Moelv, uttalte han at «Dette blir Europas mest moderne sykehus når det åpner».
Statsministeren hadde neppe moderne arkitektur i tankene, først og fremst tenkte han nok på det avanserte utstyret og all teknikken i et nytt sykehus.
Det nye Mjøssykehuset i Moelv har en forventet kostnad på 18 milliarder, er nå i forprosjektfasen, og har planlagt byggestart i 2027. Det er ikke vanskelig å se for seg at det 135 000 kvm store sykehuset vil inneholde avansert teknikk og moderne utstyr, men hva med de fysiske omgivelsene og betydningen av disse for pasienter, pårørende og ikke minst de ansatte.
Mandatet for forprosjektet som ble behandlet i styret i Helse Sør‑Øst 18. desember 2025 manglet konkrete, prosjektspesifikke føringer og mål for arkitektur. Disse skal først utvikles nå, i forprosjektfasen, med bakgrunn i tidligere vedtatte samfunns- og effektmål. Dette er sent i prosessen, og avslører en manglende kompetanse og ambisjon hos bestilleren Helse Sør-Øst, for de fysiske omgivelsenes betydning.
Forskningsbasert kunnskap om de fysiske omgivelsenes betydning er omfattende og god. Prioritering av god arkitektur og design bidrar til trygghet og tillit, til effektive og inspirerende arbeidsmiljø og behandlingssituasjoner. Dette skaper merverdi og bidrar til å gjøre oss friske.
De to danske sykehusene Mary Elizabeths Hospital og Nytt Hospital Nordsjælland, som begge ferdigstilles i 2027, er preget av sterk satsing med bruk av arkitektoniske virkemidler som signaliserer kompetanse, økt kvalitet og tillit. Dette ble formulert av sykehuseier Region Hovedstaden allerede i en tidlig fase, og gjennomsyrer og inspirerer påfølgende planlegging og bygging på alle nivåer.
Styringsgruppen for Mjøssykehuset og ledelsen i Helse Sør-Øst har per 1. april 2026 ingen kompetanse innen arkitektur i egne rekker – det burde den hatt for lenge siden.
De siste års debatt om norsk helsevesen gjør det nødvendig med sterk satsing på nye løsninger, eksempelvis for svangerskap, fødsel og barsel, med økt tilrettelegging for innflytelse og kontroll over egen situasjon, samt understøttelse av egne ressurser og evner. Med tydelige ambisjoner, riktig bruk av arkitektoniske virkemidler og en god organisering, kan nye standarder for viktige helsetilbud bli utviklet gjennom milliardinvesteringer som Mjøssykehuset.
Mål og virkemidler må alltid kommuniseres jevnlig fra toppen i en organisasjon. Vi savner at statsministeren og flere av hans ministre gjør seg til kraftfulle talspersoner for arkitekturens betydning, og inspirerer til bruk av arkitektoniske virkemidler. Likeså savner vi at de regionale helseforetakene inspirerer og er krevende overfor sine enkeltforetak. Lysten og viljen til å prioritere arkitektur må være til stede i det daglige arbeidet – på alle nivåer i en prosjektorganisasjon.
Rannveig Hägg Berge i Arkitektforbundet, sier det godt i en artikkel i ARKITEKTUR.NO, i februar 2026: «Arkitektonisk kvalitet må bestilles, ledes og forsvares – av et system som faktisk gir arkitekturen mandat ……. Når helhet og kvalitet ikke etterspørres i bestillingen, får de heller ikke status som styrende premisser i prosjektledelsen.»
Mjøssykehuset vil, som alle andre sykehusprosjekter, gjennomgå tøffe perioder fram mot planlagt åpning i 2033, etter hvert som behov for justeringer, prisstigning og høyere rente på statlige lån tvinger fram kutt. Da er det viktig å ha klart for seg hvilke verdier som skal prioriteres, og at noen viktige kvaliteter skal fastholdes. Uten en tydelig retning og vilje fra bestiller og eier, blir dette uforutsigbare prosesser som kan ende med uheldige resultater, både for bygget og virksomheten.
Skal vi lykkes med å skape gode sykehus, handler det om mer enn penger. I de danske eksemplene har byggherren vært bevisst hvordan både fysiske rammer, stofflighet og sanselighet påvirker pasientenes opplevelse av kvalitet og kompetanse.
De to nye sykehusene som åpner i 2027 viser oss danskenes kunnskap og deres vilje til å satse på kvalitet. Dette er en god påminnelse, og kunnskapen må benyttes, også når budsjettene strammer.