Herold

Regjeringa vil kreve at privat eide skoler som søker godkjenning på livssynsgrunnlag, må ha «tilknytning til livssynet» de søker på.

Dette høres kanskje greit ut, men bak ordene lurer en betydelig svekkelse av forutsigbarhet og rettssikkerhet for skoleeiere og familier.

Abelia organiserer rundt 50 privat eide skoler, blant dem skoler godkjent på grunnlag av livssynshumanisme.

Regjeringa ønsker ikke flere privat eide skoler. Vi reagerer ikke på dette standpunktet, men på virkemidlene for å oppnå innstrammingene.

Abelia er opptatt av tydelige og praktiske regler for etablering og drift og mener Stortinget må si nei til den foreslåtte lovendringa.

Reglene vi har, fungerer allerede

Privat eide skoler med statstilskudd må ha et godkjenningsgrunnlag, blant annet som internasjonal skole, pedagogisk alternativ eller på livssynsgrunnlag.

Målet om at skoler skal drives i tråd med sitt grunnlag, deles av seriøse aktører og er ivaretatt i dagens regelverk: krav til formål og verdigrunnlag, læreplaner, fag- og timefordeling og plikt til å drive i samsvar med godkjenningen.

Myndighetene har klare tilsyns- og reaksjonsmuligheter. Regjeringa har ikke dokumentert et systematisk problem som tilsier behov for nye regler, og særlig ikke mer skjønn.

Mer skjønn og mindre forutsigbarhet

Nå ligger Prop. 42 L på stortingspolitikernes bord. Det foreslåtte vilkåret om «tilknytning til livssyn» mangler presis definisjon. Regjeringa sier at vurderinga skal være «konkret og helhetlig», men viser til ei momentliste som «ikke er ment å være uttømmende».

Det er uklart hva som menes med ei tilknytning som er «genuin» i motsetning til regjeringas omtale av «ytre» tilknytning. Hvordan skal en skole dokumentere tilknytning tydeligere enn gjennom vedtekter, læreplaner og fag- og timefordeling? Uklare kriterier svekker forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet.

Motivasjon og behov – uklart og problematisk

Det er problematisk at regjeringa vil vektlegge søkerens motivasjon. Vi har ikke objektive indikatorer for å etterprøve motivasjon, ergo er dette uegnet som rettslig kriterium.

Familier har sammensatte grunner for å velge friskole og ingen plikt til å oppgi begrunnelse. Høringsnotatet viser ikke hvordan dette kan undersøkes i tråd med personvernregler, men slår fast at det ikke skal skje gjennom søkertall eller kartlegginger.

I motsetning til regjeringas påstand er søkertall og ventelister den sikreste indikasjonen på behov. Uklarhet rundt noe som skal tillegges avgjørende vekt, vil øke bruken av skjønn.

Fare for ulik behandling

Regjeringa foreslår også ei særskilt behovsvurdering for livssynsbaserte skoler. Dette svekker likebehandling og klare søkerkriterier.

Er det alltid behovet for alternativ pedagogikk eller tidvis behovet for grendeskolen vi ser i søkertallene til montessoriskoler? Jo flere skjønnsmomenter, desto større risiko for vilkårlige forskjeller.

Dagens regelverk er tilstrekkelig. Derfor bør Stortinget avvise forslaget.

Realfagsstrategi på stramt budsjett? Her er et gratis forslag.

Flertall mot ny privatskole: – Ikke nå og ikke der

Advarer mot eliteskoler: – Det ønsker jeg ikke i Asker

Iris (14) og Suryansh (14) stortrives på privatskole: – Stor forskjell