Herold

Hvem sitt ansvar er det at byen gikk fra boblende glede til skamløst ungdomsfyll?

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=295005

De to jentene stabbet seg bortover brosteinen. De blodige knærne sto i sterk kontrast til de hvite sommerkjolene og litt for høyhælte støvlettene.

Klokken hadde akkurat bikket 16 på 17. mai, og Strandkaien var full av beruset ungdom.

Guttegjenger. Venninnegjenger. Glisende og glade, men ganske så sjanglete. Foran Zachen på Fisketorget var køen enorm, og jeg tok meg i selv i å tenke at dette var drøye greier.

Det var noe med dagslyset og den åpenbare beruselsen. Øynene som på en måte fløt ut til siden.

BA Snakk 20.05

At ungdom drikkerer ingen hemmelighet, selv om vi får høre at de er streitere enn før.

I løpet av noen timer hadde Bergen sentrum gått fra boblende glede til skamløst ungdomsfyll.

– Foreldre må skjerpe seg og ta ansvar, sa ordfører Marit Warncke (H) til BA dagen derpå. – De må faktisk våkne opp. De må gå foran som gode rollemodeller, følge opp ungdommene sine, være natteravner og lage tydelige avtaler med dem, la hun til.

Er det virkelig så enkelt? Eller kan det ha en sammenheng med at sentrum blir en magnetisk kraft med sin russemusikk, fakkeltog og fyrverkeri klokken 23.15?

17.mai-fyll

Det kan godtvære at du har gjort «alt rett» som forelder, og likevel ble femtenåringen full på 17. mai.

Det er heller ikke rett frem hvilke taktikker som funker overfor barna.

Noen er team-Warncke med et strengt regime og dropper drikking, slik at de alltid er i beredskap hvis det er noe, og sørger for at poden kommer seg trygt hjemme også på 17. mai.

Andre foreldre velger tillit, håper at forventningene har sunket inn mens de følger med på Snap-map, og tar seg et glass til. Ungdommen lover, og kanskje lyger, og avslutter nasjonaldagen på legevakten eller oppfører seg fint hele kvelden.

Noen bryr seg bare ikke, og tenker at denne fasen er uunngåelig og at lærdom, god og dårlig, må til. Det kan også gå bra. Mens noen kjøper alkohol til sine egne barn i en slags beste mening.

Tenåringsfasen er en utforskende fase.

På hjemmefester eller i parker eller i skoger er de store barna godt gjemt fra storsamfunnet mens de tester grenser. Det er litt vanskeligere å gjemme seg på Torgallmenningen.

Men spør du ungdommene selv, er det ikke noe annet sted de vil være. De vil være med vennene sine og det er i sentrum det skjer.

Ikke være utenfor, men følge bølgen.

For det er jo det denne fasen også handler om: Finne en plass oppi alt dette rare, store.

Legger du til en god dose sosialt press på et allerede impulsivt hode, er det kanskje ikke så rart at det blir hodemist før klokken 16.

Til sammenligning:Påbarneskolen er det alltid et opplegg for alle. Der kan du flekse med å spise 15 is eller knuse kompisgjengen i potetløpet. Trampolinen hjemme er også kulere enn Den blå steinen.

Men idet du starter på ungdomsskolen forsvinner den usynlige hånden av forutsigbarhet og trygghet. Plutselig er det barna selv som skal ta stilling til hvordan de skal feire nasjonaldagen.

De må forholde seg til nye begreper som «boblefrokost», og prøve å finne seg selv i mylderet av forventninger, press og påvirkning.

Noen vil alltiddrikke, men det er mulig å legge til rette for mindre fyll.

Som Katrine Berg Nødtvedt (MDG) foreslår i BA: Kommunen bør ta ansvar for å utkonkurrere sentrum som festplass.

– Det bør legges til rette for minst ett arrangement per bydel, sier hun.

Onsdag legger hun frem et forslag i bystyret om at byrådet går i dialog med frivillige organisasjoner som jobber med ungdom, med invitasjon til et samarbeid om rusfrie arrangementer eller konserter på 17. mai 2027.

En lavthengende frukt er også ungdomsskolene. Her skjer det stort sett nada niks av opplegg for elevene på 17. mai. Kan foreldre gå sammen med barna og arrangere noe her?

Et alternativ til sentrumsfyll må uansett til. Det handler om å gi ungdommene en gedigen klem av faste rammer og en anledning til å si nei til drikking.

Det utrolige med årets 17. mai er ikke ungdomsfyllet i seg selv. Det utrolige er at ingen ble alvorlig skadet.

Joda, noen blodige knær over Strandkaien gikk med. Et rush av hjelp til selvhjelp på legevakten og et svett politi på høygir, men alvorlig galt gikk det heldigvis ikke.

Byen hadde flaks denne gangen. Et enormt antall foreldre hadde flaks denne gangen. Og alle får en ny sjanse til å ta vare på ungdommen neste år.