Herold

Dette er dagen i kvartalet hvor journalister og redaktører kan få lyst til å opptre som PR-medarbeidere.

Når de offisielle digitaltallene for norske nettsteder legges fram, starter jakten på den positive vinklingen. Vi vokser digitalt. Vi er størst i en målgruppe. Vi har aldri hatt flere lesere av sport på mobil.

Så kommer gjerne det viktigste i en bisetning: Fall i papiropplag er forresten ganske stort. Total bruk går ned. De yngste leser heller nyhetene på TikTok.

Ville vi dekket næringslivet på samme måte?

«Kafeen har aldri før solgt så mange kardemommeboller. (For øvrig falt omsetningen betydelig).»

Selvfølgelig ikke.

Likevel gjør mediebransjen ofte dette med seg selv. Vi bruker tall selektivt for å fortelle historien som tar seg best ut overfor marked og lesere.

Det er forståelig at man vil feire små seire. Men for en bransje som lever av troverdighet, bør vi være minst like kritiske til egne tall som vi er i omtale av andres.

Lesertallenes verdi

Lesertall har verdi.

De gir annonsørmarkedet et felles sammenligningsgrunnlag, sier noe om rekkevidden og gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

Og høye lesertall er bra. Jeg vil heller ha mange lesere enn få. Man trenger mange i toppen av trakta for å bygge varige relasjoner lenger ned.

Problemet med lesertall, selv om de rapporteres nøkternt og objektivt, oppstår når vi behandler dem som om de alene forteller hvor sterkt et mediehus står.

Selv om de aller fleste mediehus i dag har dypere analyser til intern bruk, både fra Forbruker & Media og egne målinger, er det overflate-tallene som blir presentert for publikum. De er allment tilgjengelige og enkle å forstå.

Trafikk vs. lojalitet

I ABC Nyheter kunne vi i dag ha skrytt av at lesertallene har vokst to kvartaler på rad, til 194.500 daglige lesere. Eller vi kunne ha vinklet på at selskapets totale rekkevidde var mye større for ti år siden.

To vidt forskjellige historier. Begge riktige. Men ingen av dem gir et godt bilde av hvordan det egentlig går.

Vi er selvsagt glade for hver eneste pil som peker oppover.

Men lesertallene forteller lite om hvor mange vi faktisk er viktige for.

Et trafikkoppsving kan skyldes én stor sak eller en algoritmisk medvind som er borte måneden etter.

Det er forskjell på rekkevidde og relasjon.

På trafikk og vane.

Nye mål

I ABC Nyheter har vi gjort lojale brukere til vår viktigste måleenhet. En leser som er innom minst tre ganger i uka, regner vi som lojal.

Det er et tall jeg bryr meg om. Og som jeg rapporterer internt – med stolthet når de øker.

Antall lojale brukere sier noe om vaner, preferanser og relasjonen mellom brukeren og ABC Nyheter. Det sier noe om potensielt varige verdier.

Vi vil ikke bare være et sted brukerne havner.

Vi vil være et sted de velger.

Slike perspektiver drukner når bransjen rapporterer volum og overflatetall.

Abonnentene sovner

Abonnementstall forteller mer enn lesertall. At noen faktisk betaler for innholdet, sier mye om posisjonen en mediebedrift har, og om den innholdsmessige verdien de har skapt.

Men også abonnementstall kan skjule en slagside.

Plattformleverandøren Piano har rapportert at 39 prosent av nyhetsabonnenter er såkalte «sleepers» – abonnenter som ikke har besøkt mediets nettsted på en måned.

Nesten to tredeler av disse inaktive abonnentene sier opp innen 12 måneder etter at de har «sovnet».

De er i praksis å regne som en forsinket churn.

Mange mediehus sliter med å fylle på med yngre abonnenter. Vi leser om de som har flere abonnenter over 80 år enn under 40.

Hvis et mediehus mister 100 abonnenter over 80 år og får 50 nye 30-åringer, går abonnementstallet ned. Det ser ikke bra ut i statistikken. Men livstidsverdien kan likevel ha økt. Fremtiden for mediehuset kan ha blitt litt tryggere.

Disse nyansene kommer ikke fram av å rapportere abonnementstall alene.

Likegyldigheten er vår verste fiende

Som ansvarlig redaktør for ABC Nyheter får jeg mange sinte telefoner og e-poster fra lesere som er uenige i noe vi har skrevet.

Det gjør meg optimistisk.

For den som tar seg bryet med å reagere, viser samtidig at journalistikken betyr noe. At vi fortsatt er relevante for dem.

Det er en forutsetning for at vi skal kunne bygge relasjoner.

Den farligste brukeren er ikke den som kritiserer oss. Det er den som har sluttet å forvente noe av oss. Den som ikke reagerer når vi bommer.

Medietilsynet har rapportert at andelen som ikke brukte noen tradisjonelle plattformer for å få med seg nyheter en gjennomsnittsdag, økte fra 18 prosent i 2022 til 27 prosent i 2024. Når sosiale medier som nyhetskilde inkluderes, var det 12 prosent som ikke brukte noen nyhetsplattformer i 2024

Det er bekymringsverdig for alle som jobber i mediene. Format og kanal er i ferd med å bli irrelevant for deler av lesermarkedet.

Manglende engasjement er en tydelig advarsel. Og likegyldighet er vår verste fiende – en trussel lesertall og abonnementstall ikke fanger opp alene.

Derfor må vi grave dypere enn i volumtallene for å gi en diagnose.

Fra monolog til dialog

Mange av de av de nye mediene som har lykkes med å få fotfeste i markedet, bygger communities rundt innholdet sitt.

I ABC Nyheter har vi satset stort på debatt for å skape et aktivt ordskifte og få fram ulike perspektiver.

Vi har også åpnet for artikkelkommentarer, og ser at brukere som ytrer seg i kommentarfeltet, kommer oftere tilbake. De følger en tråd, ser hva andre mener og svarer.

Saken blir mer enn en artikkel med avsender og mottaker. Den blir grunnlag for en samtale.

Et bånd mellom leser og utgiver.

Ingen helserapport

Jeg leser kvartalsvise lesertall med stoisk ro.

Høy trafikk vil alltid ha verdi. Men lesertall og abonnementstall alene gir begrenset informasjon om hvordan det faktisk går med en mediebedrift. Det er en flik av et større bilde.

Noen som har negativ utvikling i lesertall, kan likevel være på vei mot en mer bærekraftig fremtid. De kan ha styrket relasjonen til en mindre og mer definert gruppe. Forynget lesermassen. Økt aktiv bruk. Eller beveget seg mot et annet mål som sier mer om fremtiden enn om gårsdagen.

Så ja: La oss gjerne feire gode lesertall. De betyr noe.

Men ikke bruk dem som en helserapport for mediebransjen.

De forteller en viktig del av historien. Men fortsatt bare en del. Dette er en overflate-scanning.

Og vi i media skylder leserne å behandle egne tall med edruelighet.