Herold

Færder trenger samarbeid, langsiktighet og respekt for lokaldemokratiet.

En debatt om kommuneøkonomien i Færder er viktig. Jeg deler bekymringen for hvordan vi skal sikre gode tjenester, trygge oppvekstvilkår og en verdig eldreomsorg i årene fremover. Nettopp derfor er det avgjørende at vi beskriver situasjonen så presist og redelig som mulig.

Innlegget til Vesterdal gir dessverre et forenklet bilde av både årsakene til utfordringene og hvordan kommunen styres.

LES INNLEGGET HER: Er det for lite, for sent, for Færder?

Først er det viktig å minne om at arbeidet med det som i dag er blitt «Færder 2030», ikke kom som en reaksjon på en akutt krise de siste årene. Opptakten kom allerede under budsjettbehandlingen for 2021, da kommunestyret vedtok å starte et langsiktig effektiviserings- og omstillingsarbeid fram mot 2030. Målet var å bringe kommuneøkonomien i varig balanse uten innføring av eiendomsskatt, og samtidig oppnå anbefalt nivå for netto driftsresultat på 1,75 prosent.

Dette vedtaket ble den gang vedtatt med stemmene til det som i dag utgjør deler av posisjonspartiene i Færder. Frp, Venstre, Høyre og Senterpartiet stemte for, mens de øvrige partier AP, KrF, SV/Rødt og MDG stemte imot. Det var altså reell politisk uenighet om både tempo og virkemidler. Slik skal det også være i et levende lokaldemokrati.

I dag opplever jeg likevel at det er relativt bred politisk enighet om hovedretningen. Uenigheten handler i større grad om prioriteringer på veien dit. Det bør ikke fremstilles som svakhet, men som et uttrykk for at ulike partier faktisk har gått til valg på ulik politikk og gitt velgerne forskjellige løfter gjennom sine programmer. Da vil det naturligvis heller ikke være tverrpolitisk enighet i alle enkeltsaker. Det er for eksempel en betydelig politisk avstand i de langsiktige planene om arealdisponering og i byggesaker.

Dette er demokrati i praksis.

Vesterdal etterlyser større rolleforståelse mellom politikk og administrasjon. Det er et ansvar jeg mener påligger alle folkevalgte, og jeg er enig i at det er rom for forbedring – også hos enkelte representanter. Men rolleforståelse handler ikke bare om å kritisere administrasjonen eller etterlyse handlekraft. Det handler også om å selv bidra med å sette seg skikkelig inn i saker, komme med realistiske løsninger, og fremme forslag som faktisk bringer kommunen videre. Ikke minst bør de forslagene man fremsetter være kvalitetssikret og ikke bare snekret sammen med en litt kreativ kalkulatorbruk på et hjemmekontor.

Å beskrive situasjonen som om kommunen står i en nærmest uunngåelig krise, er etter mitt syn verken presist eller konstruktivt.

Færder har utfordringer, ja. Men kommunen har også tatt betydelige grep over tid, og flere, mange flere er underveis.

Det er viktig å forstå hvorfor disposisjonsfondet er redusert, og ikke skape ett feilaktig bilde av at dette kun handler om drift og underskudd. Kommunen har i samme periode investert betydelig i viktige samfunnsoppgaver og nødvendig infrastruktur: ny barnehage i Vestskogen, avlastningsbolig for barn og unge, og ny idrettshall på Borgheim – Wilhelmsenhallen for å nevne noe. Dette er investeringer i barn, familier og lokalsamfunn som jeg tror de fleste innbyggere vil mene er viktige og riktige prioriteringer.

Samtidig er det misvisende å gi inntrykk av at kommunen står stille når det gjelder næringsutvikling og vekst.

Det er i løpet i denne perioden regulert for mer næring på Plantasjen-tomten så Maxbo kan flytte fra Tønsberg til Færder, Høgås næringsområde er vedtatt, reguleringsplan for Tjøme sentrum er vedtatt, og arbeidet på Teie skal nå videreføres – i første omgang rundt Rema 1000-kvartalet. Vi er utålmodige og ønsker fortgang, men slike prosesser tar tid, særlig i en kommune hvor hensynet til natur, lokalmiljø, innbyggere og næringsutvikling må balanseres. I tillegg opplever vi et stadig økende omfang av statlig detaljstyring og nye detaljerte krav til utredninger, som etter min mening overgår all fornuft.

Det er ikke mulig å diskutere kommuneøkonomi uten å snakke om staten og inntektssystemet. Færder er blant kommunene som over tid har blitt rammet negativt av endringer i statlige fordelingsmodeller. Samtidig som kostnadene for kommunen har økt kraftig, og vi samtidig blir pålagt flere oppgaver og statlig detaljstyring, har en mindre andel av skatteinntektene blitt værende lokalt i kommunene. Dette så vi tydelig i fjor høst da andelen skatt til kommunen igjen ble redusert. Mer skal fordeles gjennom rammetilskudd og utjevningsordninger, men heller ikke gjennom dette blir vi kompensert fullt ut for de kostnadene vi har fått.

Utslaget for kommuner som Færder er krevende og står ikke i stil med intensjonen om likeverdige tjenester uansett hvor du bor.

• Færder er ikke storby nok til å få storbytilskudd.
• Færder er ikke distriktskommune nok til å få distrikts- eller Nord-Norge-tilskudd.
• Færder har relativt høye skatteinntekter og mange ressurssterke innbyggere, så i staten antar man antakelig at Færder kommune klarer seg selv.

Færder har høye og økende reelle kostnader knyttet til eldre befolkning og tjenestepress som ikke fullt ut fanges opp i den statlige fordelingsmodellen.

Kort sagt: Færder får mange av ulempene til både distrikts- og presskommuner, men ikke særtilskuddene, og det mener jeg er et statlig ansvar som AP-regjeringen ikke tar.

Det betyr ikke at kommunen er uten ansvar for egen økonomi. Men det betyr at bildet er langt mer sammensatt enn det Vesterdal gir uttrykk for. I Færder er vi heldige som har en kompetent administrasjon som sørger for den løpende økonomistyringen, og det langsiktige budsjettarbeidet. Sammen med dedikerte og dyktige ansatte over hele kommunen så lykkes vi godt i å omstille oss. Det er ingen selvfølge.

Vi har en ambisiøs, men realistisk plan for å få kommuneøkonomien på stell, og selv om også jeg er bekymret, er det ikke min største bekymring. Det er summen av levekostnader for innbyggerne i Færder. Med planlagt nitrogenrensing som det er tverrpolitisk enighet om nødvendigheten av, legger AP-regjeringen fortsatt opp til at det er dagens og fremtidens innbyggere som i hovedsak skal betale for regningen gjennom økte avgifter. Dette sammen med bompenger og høye boligpriser gjør meg mildt sagt bekymret for at vi kan bli en kommune som blir for dyr for vanlige folk å bo og leve i.

Til slutt vil jeg si at det er lett å skrive bastante analyser utenfra. Vesterdal sitter verken i kommunestyret eller deltar i de løpende politiske prosessene. Innlegget viser etter mitt syn også begrenset forståelse for hvordan kommunale beslutninger faktisk blir til gjennom demokratiske prosesser, kompromisser og langsiktig arbeid.

Færder trenger ikke dommedagsbeskrivelser og forenklede forklaringer. Vi trenger fortsatt langsiktighet, godt samarbeid på tvers av partier og respekt for de demokratiske prosessene som styrer kommunen vår.

Det er slik vi bygger tillit – og det er slik vi får Færder trygt videre fremover, med ønsket vekst og utvikling!