Herold

Torsdag kveld offentliggjøres den norske VM-troppen, og jeg garanterer: På en måte du ikke finner maken til i noen av de andre 47 deltakernasjonene.

I fjor måtte Grue Idrettslag trekke A-laget sitt, 50 år etter at klubben rykket opp til nest øverste nivå, som den gang het akkurat hva det faktisk var: 2. divisjon. I år fikk de skrapet sammen et lag igjen, som naturligvis måtte starte på nytt i den nederste divisjonen. Det ble seier 2–1 mot Grinder i 6. divisjon avdeling 7, etter ei sein scoring. Det var nesten 300 tilskuere på Grue stadion. Torsdag blir det enda flere.

For da rettes kanskje ikke verdens øyne mot Grue, men det fotballinteresserte Norge kommer til å følge med. Da får vi vite hvilke 26 spillere som skal være med til VM. Det er antakelig bare i Norge en sånn begivenhet blir lagt til en 6. divisjonsarena, og det har sine spesielle årsaker; Ullevaal forberedes til Champions League-finale for damer, men stedet er ikke tilfeldig valgt: Herfra kommer praktisk talt alle 26.

Med andre ord: De startet i Strindheim og Astor, i Lyngdal og Langhus, Hammerfest og Namsos. I Norge er det et uslitelig bånd mellom topp og bredde. I de fleste andre land prøver de ikke engang å late som om det er det. Forestillingen i Grue vil fungere som enda en påminnelse om hvem de 26 representerer i USA: Alle norske breddeklubber.

Når det ved denne anledningen ble Grue som fikk æren av å minne oss alle om det, skyldes det naturligvis at både landslagstrener Ståle Solbakken og assistent Kent Bergersen er født og utviklet i fotballmiljøet der. Begge ble selv toppspillere. Lenge så Kenta ut til å bli den beste av dem, og han forlot barndomsklubben først, men som det ofte også er i norsk fotball: Hvis alle får muligheten lengst mulig, kan det være en annen enn det angivelige stortalentet som til slutt blir aller best.

Det bleStåle Solbakken, en såkalt slow starter, som for eksempel Torbjørn Heggem, Alexander Sørloth og Sondre Langås. I de store nasjonene blir sånne sjaltet ut tidlig.

Med andre ord: Uttaket av troppen kunne ikke skjedd på et bedre sted enn på Grue stadion like nord for Kongsvinger.

Måtte detogså fungere som en påminnelse til spillere, foreldre og trenere for ungdommer som spiller fotball «for å bli rike, kjøre feite biler og få fine damer» (et representativt sitat fra dagens norske virkelighet) om hvorfra de beste fortsatt kommer: Fra sitt eget hjemsted, fra lokalsamfunnet.

I den grad spillerne fortsatt husker det, er det et betydelig norsk fortrinn i VM-sluttspillet. I vår tropp vil spiller nr. 26 backe de som starter kampene. I den norske troppen vil harmonien antakelig råde, trolig både i med- og motgang. Det er mer tvilsomt i den tyske og franske troppen, som består av 26 verdensstjerner – i alle fall i egne øyne. Selv om vi har tidenes beste landslag er vi lite verdt uten korpsånden, som kommer fra ydmykheten og forståelsen for at vi er nødt til å innordne oss kollektivet.

VM-reisen kunne ikke startet på et bedre sted enn på Grue stadion. For det er derfra hele norsk fotball kommer.