Herold

Torsdag skal bystyret i Kristiansund behandle kommunedirektørens høringssvar om foreslåtte kutt i de prehospitale tjenestene.

Det er et viktig og nødvendig svar – og det fortjener full støtte.

For dette handler ikke bare om ambulansetjenester. Det handler om hva slags spesialisthelsetjeneste vi skal ha i Møre og Romsdal i framtiden.

Overskudd

Helse Møre og Romsdal befinner seg i en økonomisk krise som ikke kan forklares med dårlig drift alene.

Foretaket er satt i en situasjon der det forventes massive innsparinger samtidig som økonomien allerede går med store underskudd. Regnskapstall viser et underskudd på over en halv milliard kroner bare i 2024. Og tallene for 2025 samt forventede kutt i 2026 viser et dystert framtidsbilde.

Samtidig har St. Olavs hospital over tid bygget opp milliardoverskudd, mens Helse Møre og Romsdal har slitt med likviditet og underskudd gjennom store deler av perioden etter helseforetaksreformen.

Regionrådene i fylket har selv pekt på at St. Olav samlet har opparbeidet over fire milliarder kroner i overskudd, mens Helse Møre og Romsdal har hatt økonomiske problemer i 12 av 14 år.

Sannhet

Dette er langt fra tilfeldig, men kan tilskrives av bruken av Magnussen 2, fordelingsmodellen som Helse Midt-Norge bruker for å fordele midler mellom foretakene.

Bruken av denne modellen var ment å gi en mer rettferdig finansiering men vi har fått det totalt motsatte, nemlig i en stadig skjerpe økonomisk fordeling mellom Trondheim og resten av regionen. Dette er jeg ikke den første til å påpeke og vil ikke bli den siste. Så når skal man ta fatt på å bedre fordelingsmodellen?

Jeg har tidligere tatt til orde for at Møre og Romsdal er et langstrakt fylke med krevende geografi, spredt bosetting og store avstander. Det gjør at helseberedskap og akuttfunksjoner nødvendigvis koster mer enn i mer sentraliserte områder. Det er ikke en påstand men en sannhet.

Likevel presses foretaket nå til å kutte i ambulansetjenester, sengekapasitet og andre grunnleggende tilbud.

Perfekt storm

Det er en farlig utvikling. Som vil får konsekvenser. Og tørr man virkelig gjøre slike kutt uten en grundig konsekvensanalyse?

Når økonomiske modeller blir viktigere enn geografi, beredskap og pasientsikkerhet, står vi i fare for å rasere spesialisthelsetjenesten i hele fylket.

For Kristiansund og Nordmøre kommer dette på toppen av en allerede krevende omstilling etter sykehusendringene de siste årene.

Vi ser nå konturene av en perfekt storm:

• enorme lånekostnader knyttet til sykehusutbygging
• kostnader og utfordringer rundt Helseplattformen
• en finansieringsmodell som slår skjevt ut
• og samtidig krav om ytterligere kutt

Resultatet er at ansatte presses hardere, tilbud bygges ned, og innbyggerne får større avstand til akutt helsehjelp.

Dette er ikke bærekraftig.

Langt mer enn ambulanser

Ingen er tjent med at spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal tappes bit for bit mens overskuddene samles ett sted i regionen. Vi trenger en finansieringsmodell som tar hensyn til virkeligheten i distriktene – ikke bare regneark i Trondheim.

Kampen om de prehospitale tjenestene i Kristiansund handler derfor om langt mer enn ambulansestasjoner. Den handler om trygghet, beredskap og retten til likeverdige helsetjenester – uansett hvor i landet man bor. Dette bør ingen av oss finne oss i!

Spare penger – liv eller død

Åpent brev – HMR kan ikke komme i balanse innenfor dagens system

Kjørte ni kritisk syke da de andre bilene var opptatt. Nå vil man legge den ned

Sykehusene våre er ikke bedrifter – foretaksmodellen må bort